De menneskelige tap og lidelser er ubeskrivelige og hjerteskjærende. Det som skjer i Ukraina, sjokkerer oss i dypet av sjelen. Vi reagerer med sinne, avsky og avmakt. Samtidig har mange et intenst ønske om å kunne gjøre i hvert fall noe for å hjelpe – men hva?

Snart får vi trolig en flyktningstrøm uten sidestykke til Norge. Mer enn 10 millioner ukrainere er allerede på flukt, nesten fire millioner av dem har flyktet til utlandet. I Polen, Moldova, Romania og andre naboland gjøres alt for å hjelpe fortvilte ukrainere, for det meste kvinner, barn og gamle, i overfylte mottakssentre. I Norge forbereder vi oss på opp mot 35.000 flyktninger bare i år. Det kan ble mange flere, sier statsministeren; vi må ruste oss for kanskje 100.000. – Vi skjønner nesten ikke hvordan, men blir det slik – skal vi klare det, sier Støre. Slik skal det lyde!

Alle som nå kommer, skal så snart som mulig fordeles til kommunene, der de skal bosettes, få et hjem, en skole, en barnehage, helst en jobb. Og etter hvert finne et liv og en hverdag – i nesten totalt fremmede omgivelser. Mange av dem traumatiserte, i dyp sorg – over tapet av noen kjære, av hjemmet, av framtida, av håpet. Det kreves en ufattelig mobilisering – fra det offentlige, fra kommunenes hjelpeapparater, fra oss alle, for å makte å møte denne krisen og gi ukrainerne den hjelpen de trenger. Greier vi det?

LES OGSÅ: Bente reiste til Ukraina og hentet flyktninger: – Jeg fikk en følelse av å sitte med en slags Schindlers liste

2022 er Frivillighetens år. Mange har spurt: Hvordan kan vi gjøre frivilligheten synlig og viktig dette året? På en måte vi ikke kunne ane har vi fått svaret i fanget i disse dager: La frivillighetens år bli året vi gikk mann av huse for å hjelpe flyktningene fra Ukraina – og alle de andre flyktningene som har vært her mye lenger, kanskje sittet på mottak i årevis. De må heller ikke glemmes, selv om den massive mengden ukrainere påkaller mest oppmerksomhet nå.

Det er ikke bare vi i Kristelig Folkeparti som leter etter gode ideer for mobilisering og hjelp til flyktningene i disse dager; alle de politiske partiene gjør det. Her må alle gode krefter trå til; tiden er kommet for handling, ikke ord. Hele bredden av frivilligheten, kirken og menighetene, idretten og kulturorganisasjonene, grupper og lag av frivillige av alle slag, bedrifter og virksomheter: Meld dere til tjeneste, lyder parolen. Hvordan da? Det er nesten lettere gjort enn sagt: kommunene kaster seg nå rundt og legger til rette for alles bidrag.

LES OGSÅ: Margrethe vil ta imot flyktninger: – Jeg vil bistå med det jeg kan

Slik kan du bidra

Vår egen kommune Færder har lagt ut veldig god info fremst på sin hjemmeside om hvordan du kan bidra. Har du kanskje ledig husrom for en ukrainsk familie? Kommunen registrerer det. Vil du bidra økonomisk til flyktninghjelpen? Her får du veiledning. Har du klær og sko, leker og utstyr av alle slag eller andre ting det er stort behov for? Her får du beskjed om hvor du kan bringe det til en samlingsplass. Ønsker du bare å hjelpe på en eller annen måte, sortere brukttøy, bistå praktisk, vise omsorg, være et medmenneske når det er behov? Da kan du melde deg som frivillig gjennom Færder Frivilligsentral.

Du selv bestemmer når og hvor mye – her får du en enestående mulighet til virkelig å være til hjelp; klikk deg inn! Tønsberg kommune har et lignende opplegg. Nå har vi virkelig ingen unnskyldning. La kommunenes lister bli overfylt av hjelpevillige! La ukrainerne oppleve en vegg av varme fra mennesker som bryr seg, når de etter hvert skal komme i gang med livene sine – midt i fortvilelsen, sorgen og usikkerheten.

LES OGSÅ: Olga (31) flyktet fra krigen til Horten: – Jeg var sikker på at vi skulle dø

Psykolog Magne Raundalen sa det slik forleden: «Vi kan føle at vi har gjort det vesentlege når vi har redda livet deira og dei har kome til ein trygg stad. Men menneske lever ikkje av det åleine. Dei må ha kontakt med det levande livet, ha menneske å bli kjende med.»

Og Redd Barna utfordrer oss på følgende måte: «Ta imot dem med åpne armer, vær en god nabo, inviter dem inn i fellesskapet og leken, be dem på middag og vis hjerterom!»

Nå har vi mulighet til å vise ukrainere og andre flyktninger som søker nødhavn i vårt land, at frivillighet og omsorg er Norge på sitt beste.