Gå til sidens hovedinnhold

Folkehelsa i hardt vær

Artikkelen er over 1 år gammel

Det finnes nok ikke en sjel i dette landet som ikke har fått merke koronaepidemien på en eller annen måte. Vi er således, på den ene siden, i samme båt. På den annen side; det er stor forskjell på disse båtene.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens noen kan oppleve seg ganske så alene, i en liten og usikker pram, seiler andre avgårde i store og sikrere farkoster. Hvordan vi håndterer denne unntakstilstanden er også preget av forskjellighet. Det er nødvendig og naturlig.

På et overordnet nivå blir dette synligjort ved våre politiske- og fagmyndigheters arbeid med problemstillinger som kommer fortløpende og i kjølvannet av den oppståtte krisen. Vi ser at det hele tiden dukker opp nye elementer og faktorer som må håndteres. De har en stor jobb, og et stort ansvar, for å holde skuta Norge på rett kjøl.

LES OGSÅ: Pasientrettigheter er midlertidig endret under korona-pandemien

Vi er, i det store og hele, en privilegert nasjon, og mange lar seg imponere av våre myndigheter sin måte å håndtere det overordnede ansvaret. Godt hjulpet av et oljefond som grunnlag for å iverksette krisetiltak. Vi er i så måte i en luksusskute sammenliknet med andre land og stater.

LES OGSÅ: Butikksjef Christian med oppfordring til kundene: – Ta påskehandelen tidlig i år

Gripe fatt i rekka

På individ og gruppenivå opplever vi også å måtte ta stilling til, forholde oss til, og gjøre endringer i hverdagen. Noen endringer er enkle, mens andre er vanskelige. Vi forsøker å mobilisere pågangsmot og gjennomføringsstyrke i hverdagen, selv om handlingskompetansen vår nå blir satt på prøve. Denne prøven må vi gjøre det beste vi kan for å bestå. Nå gjelder det å gripe fatt i rekka på egen farkost, holde hodet kaldt og lage kloke strategier for dagene og ukene som kommer.

LES OGSÅ: Arbeidsledigheten eksploderer – denne bransjen er hardest rammet

Noe av det viktigste vi som borgere nå kan gjøre, i tillegg til å overholde råd og pålegg fra myndighetene, er å ivareta egen helse så godt vi kan. Ta vare på fysikken; ikke bli sittende i ro. Kan du gå ut i naturen, så gjør det.

LES OGSÅ: Tønsberg kommune blør under koronakrisen: – Vi kan tape flere hundre millioner kroner

Må du være inne: Finn måter å trene muskler, og få opp pulsen. Ikke slurv med søvnmønsteret; god og nok søvn er fremdeles en viktig friskfaktor. Vær nøye med kostholdet; hold fast i hverdagsmenyen – spar utskeielsene til helgen. Hold kontakt med omverdenen; fysisk isolasjon er for de aller fleste ikke til hinder for å snakke med andre via ulike kommunikasjonsmidler.

LES OGSÅ: Tønsberg-ordføreren etter Egeland-utspill om legevakten: – Jeg blir nesten målløs av hva folk får seg til å si

Bruk tilbudene

Mange kan oppleve at både tanker og følelser kommer i spinn. Usikkerhet følges av mismot og redsel. Dette er noe som følger av å være i en situasjon som vi ikke har full oversikt over. Akkurat der er vi alle nå i samme båt. Selv om de fleste, med rette, tenker og tror at dette er noe som går over, og at hverdagen gradvis normaliseres, vil noen slite med å se dette på samme måte. Her kan vi hjelpe hverandre med ved å spre optimisme og rasjonalisme, gjerne ispedd en liten dose humor. Vi må gjøre så godt vi kan for å løfte hverandre opp når vi er nede i bølgedalen.

LES OGSÅ: Hold ut, hold sammen, hold avstand

Samtidig er det viktig å minne om at det kan være klokt å ta kontakt med de mange hjelpetiltak som finnes. Mange kommuner har nå opprettet egne telefontjenester hvor man kan få råd og veiledning. I tillegg har de frivillige organisasjonene styrket sine hjelpetelefontjenester, samt iverksatt ulike hjelpetiltak. Ikke nøl med å ta kontakt; bare det å høre en annen stemme kan gjøre dagen bedre. Og, å dele vonde tanker og bekymringer kan gjøre at disse føles litt lettere å bære.

LES OGSÅ:

Viktige erfaringer

Vi ser og lærer nå mye om de omfattende konsekvenser en pandemi får for samfunnet. Det blir som en dominoeffekt: når en brikke detter, drar den med seg x antall andre brikker. Disse brikkene står for ulike områder i individets og samfunnets eksistens. Områder som alle har sammenheng med, og påvirker, folkehelsen. I folkehelsevitenskapen kaller vi dette for determinanter for helse; man har oppmerksomhet rettet mot alle faktorer som kan ha en innvirkning på menneskets helse; positivt og/eller negativt.

LES OGSÅ: Lars Egeland ut mot legevaktens hyttefolk-utspill: – Det er «fake news»

Faktorenes effekt på helsen blir målt, og iverksatte tiltak blir etterprøvd og evaluert. Dette arbeidet pågår hele tiden i våre overordnede fagorganer, og som vi nå ser og hører i media daglig, er tempoet og innsatset økt betraktelig under det pågående scenariet.

LES OGSÅ:

Når farvannet blir smulere, sitter vi igjen med mange nye erfaringer. Noen positive og noen negative. Da kommer det en tid for å gjøre opp status; både for hver enkelt av oss og samfunnet som helhet. Da skal mye gjennomgås og evalueres. Så bør vi intensivere arbeidet med hvordan vi får til et strategisk og effektivt tverrfaglig offentlig folkehelsearbeid; i samarbeid med frivillig og privat sektor.

LES OGSÅ: Da restaurantene stengte, ble Nortura sittende igjen med flere tonn kjøtt: – Responsen var helt enorm

Helse og trivsel er både en forutsetning og investering for gode liv, et resultat av og en indikator for økonomisk og sosialt bærekraftige samfunn. Folkehelsa er verdt å kjempe for.

Kommentarer til denne saken