Det er interessant å registrere ulike sider i klima- og miljødebatten om dagen. I en artikkel i Tønsbergs Blad torsdag 19. august hvor et tema var en økning av CO2 avgiften, der SV utfordret Sp og Frp i saken, kom det fram at for Sp er skogen svaret.

Sp vil utnytte skogen bedre. De ønsker å drive et mer aktivt skogbruk og en aktiv skogpolitikk i Norge. Det er ingenting som binder CO2 som nettopp skog nevnes det. Dette er for så vidt riktig, men den tradisjonelle skogpolitikken i Sp er mer hogst, det vil si flatehogst og mindre vern – altså aktiv bruk. Hvilke konsekvenser får dette for klima og miljø som er så viktige satsingsområder framover?

80% av karbonet på land er lagret i jord. I Norge er det skog, fjell og myr som har de største lagrene av karbon. Ser vi på skogen som et naturfenomen, er det få av oss som har opplevd skog slik skogene var uten menneskene. Mindre enn 1 prosent av den norske skogen er urskog, skog som aldri har vært påvirket av folk.

Områder med urskog og naturskog er verdifulle, fordi tiden gjør at skogen blir rik. Trær skaper et unikt stort antall leveområder for andre arter, og det er den gamle skogen det er aller flest levesteder. Når trær dør, flytter insekter og sopp inn som lever av treverket. Hakkespett og andre fugler finner bosted og mat her, men en dag faller det og andre organismer overtar. Store mengder sopp (mycelet) bidrar til å transportere karbon fra trærnes røtter og ut i jordsmonnet. Karbonet blir etter hvert lagret i bakken.

Trærne har en samarbeidspartner nede i jorda (soppnettverket), der det organiske materialet brytes ned og blir til skogsjord. Naturlig avgang og tilvekst av trær kommer i en balanse, og karbonlageret stabiliseres på et høyt nivå. Gjennom dette samarbeidet fungerer trærne som naturens egen karbonfangst og lagringsmaskiner. Eldre trær binder CO2 til de dør. Gammel skog er viktig for karbonfangsten. En fjerdedel av Norges produktive skogareal består av urskog og naturskog. Forskning har vist (NIBIO) at slik skog binder mye karbon. Det er derfor viktig å ta vare på intakt natur der store mengder karbon tas opp og lagres gjennom plantenes fotosyntese.

Gammel skog er også fleraldret, den har en stabil og utholdende tilvekst med lav hyppighet av skogskader. Imidlertid øker flatehogst (aktivt skogbruk) CO2. Ved flatehogst hogger man ned alt. Store skogsmaskiner fører også til kjøreskader som bidrar til å rote opp jordsmonnet. Det blir derfor en betydelig karbonutslipp på slike områder over flere tiår og vedvarer i svært lang tid til tross for nyplanting av ensformig skog med lik alder. For at den viktige karbonlagringen skal fortsette og lagrene økes, kan det ikke flatehogges i en slik skala det gjøres nå. Flatehogst fjerner alle trær i store områder og slipper inn sol og varme. Nedbrytningen går fortere og mye av karbonet slipper ut.

Selv om det plantes på nytt, rekker ikke de nye trærne å fange opp og lagre like mye som utslippene etter hogsten. Vi vet at gammel skog fanger og lagrer mer karbon enn ung skog. Det biologiske mangfoldet og sammenhengene i naturen står her sentralt. Mangfoldet er avgjørende for naturens resirkulering.

Vi trenger tømmer, men ensformige skogplantasjer skaper lite mangfold – det er helt tomt i skogbunnen på ny skog som vokser opp. Miljøforholdene som skogsartene er avhengig av endres, her er det lite insekter, fugler og planter på skogbunnen. Dette får konsekvenser for økosystemet i skogen, planter og dyr. Det går forbausende tregt med fredningen. Det er partier som vil hogge mer skog, verne mindre natur og redusere det biologiske mangfoldet.

Vern av natur har stor betydning for klimaet vårt, det er to sider av samme sak. Det er trist å registrere at enkelte partier legger så lite vekt på natur- og klimahensyn. Det er ikke det beste for kommende generasjoner og kloden vår. God kunnskap om naturen vår og sunn skogskjøtsel, der utvikling av alternative og mer skånsomme hogstformer må stå sentralt. Den aktive skogpolitikken som enkelte partier går inn for er ikke bra for miljø og klima og bidrar til mer klimautslipp.