Gå til sidens hovedinnhold

For oss i Tønsberg er det bare å starte skittkastingen mot Sandefjord

Artikkelen er over 1 år gammel

Vi slår oss sammen og skal skape ny identitet. Det bør vel være grei skuring?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kan det være så vanskelig? Alle vet vel hvor de kommer fra? Eh, nei. Hvis noen spør meg, sier jeg Norge. Eller aller helst: Jeg bor i Tønsberg. Selv om jeg i mai runder 20 år her i byen, er jeg ikke tønsbergenser, verken i egne eller andres øyne. Jeg bodde på Helgelandskysten fram til jeg begynte på skolen, men skolegangen hadde jeg i Trøndelag. Så dermed er jeg verken nordlending eller trønder heller.

Men det er ikke bare jeg som sliter. De fleste her i området ser på seg selv som vestfoldinger, selv om man har minimal kontakt med byene som ligger like nord for eller sør for byen man selv bor i. Nå er dette rokket ved. Vi er kuttet i nord (Svelvik forsvant til Drammen) og vi har fått et enormt nytt område i sør og vest (og nord) å forholde oss til. Så nå er vi vel vestfold- og telemarkinger? Og helt lokalt: Er reingene blitt byboere og kan titulere seg som tønsbergensere?

Les også

Du vet jo aldri om det plutselig dukker opp en Greta Thunberg som vil frata oss alt som er godt i livet

Det skal i alle fall bygges ny identitet. Det er folkefest på Torvet, og store festforestillinger for det nye fylket. Vi skal kjenne at vi står sammen og hører sammen. Ulike kulturuttrykk skal vise hvem vi er og hva som skiller oss fra andre. Tettbefolkede Vestfold og Tønsberg skal forholde seg til grisgrendte strøk som Tokke og Fon. Og nynorsken inntar bokmålsbastionen Vestfold.

Men i stedet for å prøve å finne det som forener oss, er det bare å ta i bruk et velprøvd triks: Finn en felles fiende. Det er ingenting som forener og skaper identitet som det å ha noen å kjempe mot eller rakke ned på. For oss i Tønsberg er det bare å starte skittkastingen mot Sandefjord, siden de fortsatt er større enn oss. Det er i alle fall mer sympatisk enn å rakke ned på ferjeleiet kalt Horten i nord. Og for det nye fylket er det bare å sette opp mur mot storebror Viken. Det er jo bare bærumsblærum og folk fra feil side av fjorden uansett, pluss alle som tar seg av hyttene våre.

Les også

– Han er frekk og spydig! Det er klart vi liker slike typer

Noe annet som skaper identitet og patriotisme, er å flytte vekk. Vi som i nostalgiske øyeblikk kaller oss nordlendinger, trenger ikke mange stikkord for å sette i gang regla som inneholder havet og fjellan og lyset og midnattssola og fesken, mens vi blir blank i blikket og hører Hurtigruta tute i hodet. Samtidig som vi ler oss fillete av søringan som ikke takler snøen og kaller stiv kuling for vind. At det sannsynligvis bor flere nordlendinger rundt Oslofjorden enn i hele Nordland fylke til sammen, og at vi aldri kommer til å flytte nord for Sinsenkrysset, er underordnet.

Nå er det ikke bare geografisk identitet som er vanskelig i vår moderne tid. Derfor kan det av og til være nødvendig å gjøre oppbrudd på andre måter enn å flytte for å finne seg selv. Finne nye partnere eller bare dumpe dem man har levd med de siste årene. Så lær av Frp: Hvis du får trøbbel med egen identitet, hvis alt blir litt grått, er det bare å bryte opp. Det er mye gøyere å bygge opp seg selv med å finne feil hos alle andre.

Så jeg sier igjen: Kan det være så vanskelig? Næh, i hvert fall ikke så lenge vi vestfoldinger slipper nynorsken.

Les også

Midtlivsoppdatering: – Nei, du kan ikke bli hva du vil hvis du bare jobber nok

Kommentarer til denne saken