Sjekk hvorfor hun elsker dette hjørnet

– LA STÅ: Eva Schaulund Torkildsen mener funkisbygget Rabegården er verneverdig.

– LA STÅ: Eva Schaulund Torkildsen mener funkisbygget Rabegården er verneverdig.

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Arkitekt Eva Schaulund Torkildsen er fullstendig klar over at nok ikke alle er enige med henne når hun utroper Rabegården til «byens mest interessante hjørne».

DEL

Som tidligere mangeårig leder i Fortidsminneforeningen i Vestfold har Eva Schaulund Torkildsen en glødende interesse, ikke bare for eldre bebyggelse, men også for funkis-arkitektur. Så da Tønsbergs Blad ba henne velge et bygg hun har et spesielt godt øye til, var veien kort til Rabegården i Øvre Langgate.

– Dette er byens mest interessante «hjørne». Bygget ligger ved byens kanskje fineste plassdannelse. Bygningene som omkranser plassen i krysset mellom Øvre Langgate og Møllegaten er oppført i jugend-, nyklassisime- og sveitserstil, i tillegg til Rabegårdens funksjonalisme.

– Rabegården er, i tillegg til å være et meget godt eksempel på et klassisk funksjonalistisk bygg, nemlig også den aller første rendyrkede funkisbygningen i Tønsberg, sier Eva.

Stil uten dekor

Byggestilen funksjonalisme, eller «funkis» som den ofte blir kalt, fikk sitt fotfeste i mellomkrigstiden i Europa. Etter den berømmelige Stockholmsutstillingen i 1930 skylte den funksjonalistiske bølge også over Norge, og arkitekter lot seg inspirere av den nye byggestilens utstrakte bruk av geometriske former, store, rene flater, rette linjer og sammenhengende vindusbånd.

– Funksjonalismen frigjorde seg fra all dekoren og ornamentikken som fasadene var preget av før. Å bygge uten dekor stiller langt høyere krav til arkitekten. Det er lett å gjemme seg bak ornamenter, humrer Eva.

– Et skoleeksempel

Eva mener Rabegården er et skoleeksempel på funksjonalistisk arkitektur.

– Alle de viktige særtrekken for stilen er til stede i dette bygget, fra flatt tak til gjennomgående vindusbånd og en «ren» fasade i grågrønn mineralittpuss uten snev av ornamenter. Denne pussen har nå stått i 76 år. Det forteller både om gode materialer og godt håndverk. Det eneste jeg savner på dette bygget er de store funkisbokstavene som opprinnelig sto på den smekre, fine baldakinen over butikketasjen. Det er nok ikke alle som synes dette bygget er like vakkert som jeg gjør, men det er virkelig fantastisk at vi har et såpass intakt funkisbygg i byen, sier Eva.

– Viktig å bevare

Eva skulle aller helst sett at Rabegården fikk status som verneverdig hus.

– Det er viktig å ta vare på tidstypiske bygg som dette. I Tønsberg har vi gjort mange feil. Vi har ikke vært flinke nok til å bevare egenarten i husene. Ett av unntakene er Rabegården. Ta for eksempel de originale jernvinduene som er bevart i dette bygget, det hadde vært utrolig synd om de skulle bli byttet ut med dagens løsninger. Det ville ødelagt hele bygget, sier Eva.

Rabegården ble reist i 1934, og det var arkitekt Kristofer Lange som tegnet gården. I løpet av 1920- og 1930-tallet tegnet Lange en rekke kjente bygg i hele landet. I Tønsberg er han arkitekten bak Grand Hotell i Øvre Langgate, lokalene til tidligere Tønsberg Aktietrykkeri i Håkon Gamles gate og flere andre andre gårder.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags