Gå til sidens hovedinnhold

Foreldrene mine fikk 60 år med bensinbiler, det er det neppe andre enn den generasjonen som skal få oppleve. Heldigvis.

Da foreldrene mine var unge, var folkevogna i ferd med å bli allemannseie.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

De kjøpte seg knall rød «Boble» og søstrene mine og jeg frydet oss i baksetet! Masseproduksjon av biler fikk store konsekvenser for folks mobilitet og forandret byene da det kom forsteder som var bedre for familier. I dag handler mobilitet fortsatt om biler, men nå er det elbiler som gjelder.

Forrige uke møtte jeg en elektroentreprenør. Bedriften hans har egen ladestasjon med 40 plasser og dobbelt uttak for bedriftens elbiler. Dette gjør det mulig å skille bedriftens og de ansattes private strømforbruk. De ansatte har i tillegg fått montert ladere hjemme hos seg så de kan starte arbeidsdagen med fullt batteri og sørge for null utslipp av farlige klimagasser. Stadig flere kunder krever nemlig at arbeidet utføres med elbiler eller andre miljøvennlige kjøretøy.

Les også

En ting synes Aleksander er genialt med el-versjonen av den ikoniske bilen: – En genistrek, rett og slett

– Det er imidlertid et godt stykke igjen før hele bilparken i landet er «grønn», kunne bedriftslederen fortelle. Det finnes rett og slett ikke gode nok varebiler og lastebiler for noen av oppdragene, så dieselmotorer dominerer. Installasjon og drift av brannalarmer og nødlys i industribygg, tunneler og idrettshaller krever sterke biler som kan frakte både lift og tungt materiell. – Batteriteknologien har ikke kommet langt nok for slike tunge kjøretøy, så kanskje må vi heller satse på bruk av gass og hydrogen? – Det er i alle fall ingenting som tyder på at det vil bli mindre etterspørsel etter transporttjenester. Folk ønsker jo varer i butikkene og det trengs fagfolk og håndverkere på veien til nye oppdrag.

– Et firma kan ha mange varebiler og nyttekjøretøy, en hel flåte, forklarte elektroentreprenøren. De ansatte får en GPS-styrt sporingsenhet i bilen og bruker apper på telefonen for å kommunisere med hovedkontoret. Derfra styres flåten via digitale kart og systemer som sender og mottar meldinger fra bilene. En kjøreplanlegger legger inn oppdrag og flåtesystemet beregner hvor lang tid et besøk skal vare hos kunde ut fra hvilken type vare som skal leveres. Systemet opplyser om det må benyttes kran eller andre hjelpemidler, hvor mange løft som må utføres og beregner tid om noe må monteres. Det opplyses også om alt fra åpningstider hos kunden til varsler om trafikk og geografi.

Les også

Rolf kjører fra Lindesnes til Nordkapp med et ganske så spesielt kjøretøy: – Jeg får mye oppmerksomhet

På biltur med den røde bobla drømte jeg om flygende luftputebiler. Jeg syns det gikk for sakte. Vi er ikke helt der ennå, men mye skjer. Autonome kjøretøy er lansert og vi ser konturene av et helt annet trafikkbilde. Digitaliseringen gir også nye muligheter for smart mobilitet gjennom plattform- og delingsøkonomi. Nye forretningsmodeller gjør det nå mulig med leie av transportmidler, og særlig vil unge mennesker i byer bli med i slike bilkollektiv. Det finnes jo nesten ikke parkeringsplasser og de syns det er greit å velge bil etter behov. Kanskje kan det bli slik for nyttekjøretøy også, for transportsektoren står for 31 prosent av norske klimagassutslipp, og næringstransport utgjør to tredjedeler av de utslippene.

Foreldrene mine fikk 60 år med bensinbiler, det er det neppe andre enn den generasjonen som skal få oppleve. Det er nye tider for mobilitet nå. Heldigvis.

Kommentarer til denne saken