Vi må gjøre fornybart drivstoff til et lønnsomt valg. Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil skjerme pumpeprisen på diesel og avviser økning av co2-avgiften. Men hvordan kan biogass bli konkurransedyktig med bensin og diesel uten co2-avgift?

Alvoret i FNs siste klimarapport er ikke til å ta feil av. Vi må gjøre oss uavhengig av fossil energi for å unngå katastrofale følger for kloden. Både som inntektskilde i økonomien, og til bruk i hverdagen.

Vi slipper ut 8,4 millioner tonn co2e fra veitrafikken hvert år i Norge. Og 4,4 millioner tonn co2e fra jordbruk, i tillegg til utslipp fra anleggsmaskiner. Skal vi nå klimamålene om 55 prosent kutt innen 2030, må vi kutte utslipp fra disse sektorene.

Biogass kan bidra på alle disse områdene.

Biogass er bra for miljø, og bra for landbruket. Med biogass på tanken bruker vi mindre bensin og slipper ut mindre klimagasser fra transport. Bøndene som leverer avfall til biogassproduksjon, får dessuten raffinert biogjødsel tilbake. Vi kutter utslippene i landbruket, og får utnyttet avfallsressurser som ellers ville gått til spille.

Og med Greve Biogass på Rygg, så er det lokale, grønne arbeidsplasser.

Biogassbransjen er tydelig: Skal vi produsere mer biogass og gjøre biogass til et lønnsomt alternativ til bensin og diesel, må co2-avgiften brukes til å jevne ut prisforskjellene.

Produkter fra olje og gass vil utkonkurrere fornybare alternativer om prisen alene skal avgjøre. Ganske enkelt fordi det er mye mer olje og gass i omløp enn det er biogass og strøm.

Ta oss selv som et bilde på forskjellene. Norge tar ut mer enn 2000 TWh fossil energi i olje og gass, hvert år. Dette eksporteres rett til utlandet, og vi importerer tilbake ferdig bensin og diesel. I 2020 importerte vi 165 TWh oljeprodukter. Til sammenligning produserer vi bare 145 TWh elektrisk kraft, og 0,5 TWh biogass.

Dessverre oppleves årets valgkamp som en kampanje for lavest mulig pumpepris på bensin, og ikke for å fremme fornybart drivstoff.

16 prosent av verdens utslipp kommer fra transport. 12 prosent fra veitrafikk. Vi kommer ikke utenom å bytte ut drivstoff fra fossile kilder. Vi kan si at norske utslipp er ubetydelige i en større sammenheng og ikke foreta oss noe, men det vil bare føre til at alle andre land utvikler fornybare løsninger for transport, mens vi blir hengende etter. Vi kan si at avstandene utenfor byene i Norge er så store at dieselprisen må være lav akkurat der, men da skaper vi bare et klasseskille mellom utslippsfri biler i byene og fossile biler i distriktene.

Istedenfor å fremme billig diesel, må vi sørge for at motorvognprodusentene også leverer pickuper, traktorer, firehjulstrekk, anleggsmaskiner og lastekapasitet med fornybare løsninger.

Ønsker vi dette, eller ikke? Skal staten subsidiere dette til evig tid, eller skal det være lønnsomme produkter som står på egne bein?

Billig bensin framfor biogass er å fremme internasjonale oljeselskaper på bekostning av lokale bønder. Vi som derimot er opptatt av både landbruk og industri, er villig til å gjøre fornybart drivstoff til god butikk.

Skal vi virkelig ikke gjøre klima til det beste valget for alle?