Gå til sidens hovedinnhold

«Først former vi bygningene våre. Så former de oss.»

Arkitekturen påvirker hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi lever livet vårt. Er det rart leserne raser?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Siden høyblokka Signaturen på Kaldnes kom fersk og fin fra tegnebrettet hos arkitektene i Spir i 2015, har debatten gått høyt. Noen synes det er kult og moderne. De som bruker utestemmen synes det er grusomt. «En samling containere stablet i høyden på kryss og tvers» har vært en beskrivelse som går igjen.

Nå kan Signaturen og nabobyggene på Kaldnes bli kåret til Norges styggeste bygg. Protestbevegelsen Arkitekturopprøret har plassert Kaldnes-luksusen på topplista (eller la oss kalle det bunnlista) over det de mener er dårlig arkitektur og maksimalt malplasserte bygninger. «Grøssprisen» går til det stemmegiverne mener er det styggeste bygget. Verken mer eller mindre.

Les også

Arkitekten tar verstingstempelet med knusende ro: – Det er verst for dem som bor der

I juryens presentasjon av Tønsbergs bidrag i konkurransen, mener den at «middelalderbyen Tønsberg er glemt i denne nye utbyggingen. Variasjon er forsøkt oppnådd ved hjelp av påhengte bilderammer. Et enslig, oppblåst tårn som konkurrerer med den gamle byens kjennemerker i størrelse, er helt uten kontekst eller detaljering.»

Bygningene påvirker oss

I 1941 var Englands parlament, bygget nettopp i middelalderen, bombet sønder og sammen. Britenes statsminister Winston Churchill ruslet rundt i ruinene, og i 1943 argumenterte han sterkt for å bygge opp igjen parlamentet slik det opprinnelig var før blitzen rammet britenes hovedstad. For ham var det viktig at House of Commons skulle bygges opp igjen slik den opprinnelig ble bygget: En rektangulær sal med setene plassert mot hverandre på hver side av gulvet. Ifølge statsministeren var det denne delte arkitekturen som skapte selve topartisystemet. «Først former vi bygningene våre. Så former de oss», sa Winston Churchill.

Han får støtte fra psykologer og arkitekter over hele verden. Arkitekturen påvirker hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi lever livet vårt. Rom, lys og farger virker på psyken vår. Psyken påvirker hvor fysisk friske vi er. Alt dette er målt og dokumentert gjennom forskning.

Ny vegg i utsikten

Det er få artikler vi publiserer i Tønsbergs Blad som skaper så mye debatt som sakene om nybygg i sentrum. Motstandere av byggeprosjektet i Nedre Langgate 19 sto sjokkert tilbake da kommunestyret i oktober godkjente de omdiskuterte tegningene.

SV og Venstre brukte miljø og kulturminner når de argumenterte mot byggingen, mens Høyre mente bygningen som skal rives er slitt (ingen er uenig i det), og at Tønsberg trenger flere næringsbygg i sentrum. Naboene på sin side får snart se inn i en ny og moderne betongvegg utenfor vinduene i fjerde etasje.

Debatten har rast om flere store bygg de siste årene:

Byrom på Kaldnes

Det rommet som skapes mellom bygningskroppene er en viktig del av arkitekturens helhet. Vellykkede byrom har nok luft og sollys. Selv om Torvet har fått mye juling i kommentarfeltet for sitt glatte granittgulv, er krakkene alltid fulle. Folk slår seg ned. Praten går.

På bysiden av Signaturen skinner morgensola. Et aktivt byrom har ikke eiendomsutviklerne klart å lage på Kaldnes. Bortsett fra burgerne på Kverneriet er det ikke mye samlende urbant fellesskap å se på den siden av Byfjorden. Men snart kan vi glede oss til bystranda som kommer, til den planlagte badstua er på plass og til Slottsfjellfestivalen drar i gang til sommeren.

Så gjenstår det å se om tilhengerne av Arkitekturopprøret stemmer fram bygget ytterst på piren som Norges styggeste bygg. Resultatet betyr nok uansett ikke noe for alle dem som fortsatt synes Signaturen er et godt stykke arkitektur.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.