Gå til sidens hovedinnhold

Forsvarsadvokatene innbiller sine klienter at tiltalte vil slippe straff ved hjelp av komplett naive og grovt usaklige argumenter

Forsvarsadvokater er mer keene på å innbille sine klienter og prøver det samme overfor retten. Det gjør det mulig å prosedere uskyld der det for de fleste er snakk om soleklar skyld.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er falt dom i Tjømesaken der alle tre domfelte, arkitekt, byggesaksleder og byggesaksbehandler er domfelt, de to førstnevnte til 8 måneders fengsel for grov korrupsjon og sistnevnte dømt til å betale en etter rettens skjønn passende bot, en dom som for de fleste synes rett og rimelig i forhold til anklagen og det som fremgår av rettsforhandlingene og domspremissene.

Alle tre domfelte har anket respektive dommer. Det er ikke overraskende ettersom alle tre nektet straffskyld og der selvkritikk er totalt fraværende.

Men, desto mer kritikkverdig er det at forsvarsadvokatene til de to førstnevnte hiver seg på en etter mitt skjønn en sterkt kritikkverdig tendens der forsvarsadvokater er mer keene på å innbille sine klienter og prøver det samme overfor retten, at det er mulig å prosedere uskyld der det for de fleste er snakk om soleklar skyld.

Dette er blitt så utbredt at det er på høy tid at advokatstanden gjennom Advokatforeningen tar tak i dette som et problem for rettsstaten og sørger for å rettlede sine medlemmer i alminnelig rettsetikk.

Slik rettsetikk går ut på at forsvarsadvokater rettleder sine klienter i rett lovforståelse og rettspraksis der klienter mener at de ikke har gjort feil og opptrådt rettsstridig.

Tjømesaken viser til fulle at forsvarsadvokater tvert imot innbiller sine klienter at tiltalte vil kunne slippe straff dersom man i retten fremfører komplett naive og grovt usaklige argumenter som begrunnelse for straffrihet. Det kreves ikke mye av den alminnelig mann og kvinne å forstå at slik argumentasjon faller på sin egen urimelighet.

Ikke rart at denne type argumentasjon er totalt avvist i domspremissene.

Tilsvarende argumentasjon bedriver advokater som representerer div hytteeiere i deres forsøk på å drive gjennom byggetillatelser for deres utbyggingsplaner i strid med regelverket. For menigmann fremstår mye av slik argumentasjon som tragikomisk og uttrykk for klassejustis der alle som ikke har millioner til å benytte på denne type advokater, må finne seg i å måtte følge loven og alminnelig saksbehandlingsregler.

Statsadvokaten unnlot å stevne den øverste ledelsen for byggesaksseksjonen i Tjøme kommune, rådmannen og seksjonsleder, for tjenesteforsømmelse.

Jeg har ikke sett noe sted en solid begrunnelse fra påtalemyndigheten for dette. Jeg og sikkert mange med meg forventer en reaksjon overfor denne ledelsen som har unnlatt å ta tak i den omfattende ulovlige byggesaksbehandlingen over mange år. Dette også på tross av mange bekymringsmeldinger ikke bare fra enkeltpersoner, men også fra statsforvalteren (fylkesmannen).

Slik Tjømesaken står nå, fremstår denne dommen som ren klassejustis der underordnede straffes mens lederne går fri.

I tillegg gir denne dommen langt på vei aksept for den ansvarsfraskrivelsen lokalpolitikerne gjorde i Tjømesaken da kommunestyret for egen del gravla hele sakskomplekset ved å slutte seg til, etter forslag fra lederen i hovedutvalget for plan og miljø, at alle de grove byggesaksfeilene var resultat av en velvillighetskultur. Hvilken respektløshet overfor kommunens befolkning?

Her er det all mulig grunn til å etterlyse når kommunens øverste administrative ledelse vil bli stilt til ansvar for det som ikke kan kalles annet enn grov tjenesteforsømmelse, langt mer alvorlig enn den tjenesteforsømmelse som underordnet byggesaksbehandler ble tiltalt og dømt for. Mange er med rette opprørt over at en av landets best lønnede rådmenn ikke innrømmer ansvar for tjenesteforsømmelse.

Det hører med til historien at rådmannens lønn var fastsatt på tomannshånd med ordføreren, en lønn som hadde direkte innvirkning på ordførerens lønn. Hvor ble det av etikken her?

Når vi først snakker om rettsetisk forfall, vil det det også være relevant å trekke fram den famøse fremferden til ledelsen i Færder kommune som har gjort seg skyldig i grov, uverdig køsniking i vaksinekøen.

Den uforstanden som er utvist her og som bare blir verre av at køsnikerne prøver ved alle midler å bortforklare at de faktisk har sneket i køen, hvilket bare forsterker tap av tillit, gjør det høyst aktuelt å etterlyse en vesentlig høyere etisk standard i vår lokalpolitisk ledelse og kommunens høyeste administrative ledelse.

Ovenstående er etter min mening et utslag av alminnelig etisk forfall i det norske samfunn.

Jeg er såpas gammel at jeg etterlyser en etisk standard som mange stjerneadvokater, ledere i privat næringsliv og i det offentlige og flere høyt respekterte politisk tillitsvalgte i tidligere tider utviste.

Hvor finner vi slike representanter i vår tid?

Den nye standarden er åpenbart å «legge seg flat» og gå videre som om intet har skjedd.

Hva med å vise ansvar ved å innrømme egne feil, ta sin hatt og gå i likhet med hva andre dyktige og hederlige ledere og tillitsvalgte har valgt å gjøre.

Det er lite ærefullt å løpe fra ansvar, bedrive køsniking og hindre åpenhet om forhold som kan være kritikkverdig hvilket nå er påtalt lokalpolitisk som et stort demokratisk problem i Tjømesaken.

Kommentarer til denne saken