Om du hadde bedt folk i en fullstappa sal rekke opp hånda om de er mot grønn energi, tror jeg du hadde fått ganske laber respons, det samme gjelder også om man hadde bedt den samme salen rekke opp en hånd om de er imot at samer skal få praktisere sin kultur på sine egne områder, eller mot at urørt natur bevares. Problemene oppstår når klima- og miljøhensyn blir motinteresser.

Vi er nødt til å ta mange slike valg i fremtiden. Bestemme oss rundt mange av prioriteringene mellom klimahensyn og naturhensyn – samtidig som det blir mindre og mindre urørt natur og mer og mer karbon i lufta. For de fleste av oss er heller ikke denne problemstillingen så langt unna våre liv, da områder i Re kommune er utpekt som noen av de mest egnede for vindkraft av Norges vassdrags- og energidirektorat. Ikke minst er planene om havvindparken Vidar også en dagsaktuell sak.

Når vi i tillegg bruker mer og mer strøm for hver dag som går, til alt fra tung aluminiumsindustri til å se på «Nytt på nytt» på hver vår flatskjerm, blir ikke debattene noe enklere.

Energieffektivisering er vi i gang med, så da må løsningen være en kombinasjon av mindre forbruk og en økt produksjon av energi, og gjerne grønn energi, på grunn av klimagassutslippene og hele den pakka der. Sol er det ikke så mye av i Norge, og vannkraftnettverket er så å si helt utbygget, så da gjenstår vindkraft. Så kommer det store spørsmålet – hvor skal kraftverkene være?

Om vi tenker at dyrkbar mark er viktig fordi vi må dyrke nok grønnsaker til å gjøre Norge selvforsynt, at urørt natur og den lokale fjelltoppen er for verdifull til å ofre, at havvind er uaktuelt fordi det ødelegger kystutsikten, og at vindmøller i tettbygde strøk bråker for mye, har vi plutselig ingen steder igjen å bygge på. Samtidig er alle argumentene hver for seg helt legitime argumenter. Men om det ikke kommer på tale å bygge kraftverk i noe som helst lokalsamfunn, betyr det også mindre og dyrere kraft. Vi skulle så gjerne hatt begge deler, men her finnes det dessverre ingen livbøye.

Her er det veldig vanskelig å lande på noe annet enn at svaret blir et kompromiss mellom hensynene. Tiden er dessverre ikke på vår side, og begge leire vil mene at deres meninger blir enda mer relevante for hvert eneste prosjekt som ikke går i deres favør. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn at det blir en av de viktigste debattene på lang sikt i flere tiår fremover.

Så enn så lenge tar vi det enkle valget: Vi dropper hele greia, og ender opp med heller å produsere mer olje og gass for å dekke energibehovet.