Gå til sidens hovedinnhold

Fra tribunen: Heia Tønsberg!

Fagfolk og politikere sukket over at mye av det som ble spilt inn fra folk flest og som tok mye tid, var prosaiske forhold som høyde på nye bygg, farge- og materialvalg.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byens utvikling diskuteres. Sist på Stasjonen 23. sept. Det var et fint møte. Godt organisert, vel forberedte innlegg og generelt god stemning. Det hele ble avsluttet med en appell fra møteleder om å støtte heiakulturen for Tønsberg.

Folket og eliten

Noe som var påfallende med dette møtet, var den relativt store enigheten om at Tønsberg var en god by, med lovende utsikter. Alle innledere var velformulerte og nyanserte, helst på et generelt nivå. Alle ønsket flere mennesker og liv i sentrum. «Tønsberg var et lite Barcelona», «vi burde lage Portobello Road (London) i Øvre Langgate». Vel og bra. For oss i salen var det vanskelig å være uenig i det som ble sagt i innledningene fra fagfolkene. I den avsluttende oppsummeringen var det også stor enighet blant utbygger, arkitekter og byplanleggere om at man i dag hadde en god dialog og et konstruktivt samarbeid. Den lille malurten både fagfolkene og politikerne i UBA nevnte var hjertesukk over at mye av det som ble spilt inn fra folk flest og tok mye av deres tid, var noe prosaiske forhold som høyde på nye bygg, farge- og materialvalg. Man ønsket at folk var mer opptatt av funksjoner og innhold, som kontorer, næring, boliger osv.

Les også

Se folkemøtet om byutvikling direkte på tb.no

Et annet element det var stor enighet om, var at folk burde engasjerte seg. At folk kom med innspill på sin egen bys utvikling..

Store Facebook-grupper med Tønsberg som fellesnevner viser at folk bryr seg. Et par grupper har flere tusen medlemmer («Du vet du er fra Tønsberg når..»). Her kommer folkets stemme fram. Ofte med kritikk og misnøye. Er det i ferd med å utvikle seg en viss avstand mellom de sentrale aktørene som legger premisser og bygger byen (her kalt eliten), og mange av de som bor her? Det såkalte folket.

Hva er viktig for deg?

Aller først. Det skjer mye positivt i Tønsberg. Rehabilitering av den gamle trygdegården til boliger og ombyggingen av Kremmerhuset er gode eksempler. Opprustning av parkene er også svært positivt.

Det som imidlertid er noe underlig, er den manglende forståelsen hos eliten for folks opptatthet av høyder og fargevalg. Når naboene til det nye boligområdet Havegaten på Kaldnes reagerer fordi de mister utsikt, er dette svært forståelig. De nye husene er fine, men de er for høye. Man er seg selv nærmest. Det samme gjelder for det planlagte miljøbygget i Bulls gate. Her reagerer sameiet Bulls gate der KB Arkitekter sitter sentralt, med innsigelser. Et nytt høyt arkitekt- og miljøvennlig bygg, gjennomført i tre. Likevel, naboene mister utsikten, de mister sola. De ser rett inn i en miljøvennlig trevegg. Om du er arkitekt eller fysioterapeut, du protesterer.

Les også

Sju av ti leiligheter ble revet bort, en tidligere TV-kjendis sikret seg tre. Sjekk hvem de nye eierne er

Siden vi bor og lever i en historisk småby med relativt trange gater, så er byggehøyder svært viktig. Det blir fort lite lys, luft, sol og utsyn. Annerledes i en storby med brede gater. De tåler 6-7 etasjer. Sentrum i Tønsberg gjør ikke det. Og når folk uttrykker misnøye med slike forhold så bør man ta det på alvor. Det gjelder både våre planleggere, utbyggere og arkitekter. Og politikere.

To grøfter

Noe av kritikken som blir reist mot utbyggingen langs kanalen, er at byggene ligner legoklosser. Det er et folkelig uttrykk for misnøyen med modernismen som råder her. På den andre siden fnyser etablerte arkitekter av folk som ønsker at Tønsberg kun skal bestå av mindre trehus med saltak og smårutete vinduer. Begge posisjoner kan forstås som grøfter. Det er ingen dialog.

Dersom vi kaster et blikk utenfor Tønsberg, ser vi nye stilretninger vokser fram. Yngre arkitekter som jobber fram en mer stedstilpasset arkitektur. Det er identitetsskapende uttrykk der farger, materialer og form i større grad er stedstilpasset. Vi ser en større ydmykhet overfor historien. Gode eksempler er Sjøparken i Stavern og Tjuvholmen i Oslo. Kanskje skal vi la slike nye tanker og uttrykk få sette et historisk avtrykk i Tønsberg.

Les også

Arbeidene har startet, og stanken må du trolig leve med en stund til: – En skarp lukt

Heiakulturen

Samarbeid er viktig. Dialog er viktig. Møtet på Stasjonen bekreftet at man langt på vei klarer det. Samtidig må vi erkjenne at det er ulike synspunkter på det som skjer i vår by. Betinget av hvor man bor, jobber og ferdes. Altså det som utgjør hverdagen. Det betyr at dialogen også må omfatte de som ikke er enige i at Tønsberg er lille Barcelona. Motstemmer betyr at folk bryr seg. Det viser at byen er viktig for folk. Det som ville være virkelig trist, er om ingen brydde seg, ingen som kommenterte eller la ut bilder på Facebook.

Så gjerne heiakultur, men i et demokrati må vi akseptere at vi heier på ulike folk, grupper og interesser. Overført på andre arenaer som for eksempel idrett og politikk ville det fort bli kjedelig og stillstand (eller enda verre) hvis alle heiet på det samme. Så fra tribunen: Heia Tønsberg!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.