Gå til sidens hovedinnhold

Fredstanker - eller: Tanker etter en debatt

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forsvarssjefen anbefaler en økning av forsvarsbudsjettet med 25 milliarder – fra 61 til 86. Dette ble et hovedoppslag på Dagsrevyen tirsdag 8. oktober, og det satte også agenda for debatten litt senere på kvelden.

Jeg tok det som en selvfølge at Norges fredslag skulle være representert i en slik debatt, men den gang ei. Her deltok fire politikere – fra Høyre til SV. Men noen egentlig debatt ble det vel faktisk ikke, ettersom samtlige lot til å være grunnleggende enige. Det var antakelig derfor dannelsesnivået for én gangs skyld var noenlunde anstendig: det var bare få og små tilløp til avbrytelser.

Enigheten samlet seg om en parole som de aller fleste synes å slutte seg til: «Vi må ha et sterkt forsvar». Det store paradokset er bare at de aller fleste samtidig ønsker fred. Derfor kunne det omsider være på tide å få i gang DEN STORE DEBATTEN, hvor den utbredte parolen følges opp med et spørsmål, nemlig: Hvor lenge? Med følgende utdypelser: Skal vi i all fremtid finne oss i viljeløst å være prisgitt vekslende temperaturer i «den kalde krigen»? Skal hele menneskeheten i all fremtid finne seg i at de ytterst få, men høyst dominerende sinte fedre får legge alle premisser og ture fram som de vil? Eller skal vi ta styring, og sette noen mål, slik vi jo gjør når det gjelder f.eks. de klimatiske forhold?

Den nevnte parolen er, etter min oppfatning, et uttrykk for hva vi kan kalle konvensjonell tenkning. Og den sitter langt inne. I bunn og grunn har den noe deterministisk ved seg. Den tilkjennegir rett og slett intet annet enn en blind skjebnetro. Dette kommer kanskje klarest til uttrykk i det vanlige munnhellet: «Krig vil vi alltid ha». Som om det var snakk om naturkatastrofer.

Opprustning av forsvaret skal hjelpe på «maktbalansen». Det er visst utenkelig at ikke de gamle fiendebildene skal opprettholdes, ja, bentfrem dyrkes, fra generasjon til generasjon. Om slikt skjer mellom naboer, rister vi oppgitt på hodet. Men nasjonene imellom skal det være helt i orden. Og om nå «den kalde krigen» viser lavere temperatur for tiden, er det noe forsvarssjefen og vi alle bare må ta til etterretning – det skal ikke på noen måte anfekte oss.

Det er på tide å tenke nytt. Hvilken verden ønsker vi å gi videre til våre barn? Det er de – de unge – som nå må komme på banen, slik det skjer når det gjelder klima og miljø. Det er å håpe at de ser sammenhengen, nemlig den deres forfedre har vært blinde for: at krigføring er den aller største og verste forurensning for menneskeheten, på alle tenkelige måter. Krig dreper – det er det verste. Videre: en enorm våpenindustri skor seg på det eldgamle barbariet. Og: de flotte 46 (eller blir det 52?) jagerflyene fra USA samt alle helikoptre og fartøyer er vel ikke helt utslippsfrie – de går neppe på biogass.

Kjære NRK. En virkelig debatt, fremtidsrettet, med de unge på banen, hadde gjort seg. Her må selvsagt også Norges fredslag, stiftet 1885, være representert. Hele spekteret må med. Er ikke tiden omsider moden, eller skal den aldri få lov til å bli det?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.