Det var vel ikke annet å vente enn at to av Fremskrittspartiets politiske veteraner, Trond Ekstrøm og Bent Moldvær, måtte blåse i luren (TB 29/7) for å få byutviklingen i Tønsberg på rett spor. Etter deres oppfatning går byggesaksbehandlingen altfor sakte og for mange byggesøknader havner i nei-kurven. Partiets fremskrittstro og utviklingsoptimisme lider under denne kommunale tregheten og negativiteten og ønsker seg en mer optimistisk byutvikling som kan gi utbyggere og arkitekter et større kreativt handlingsrom. Ellers havner Tønsberg by i bakleksa.

Les også

Det er for mye nei i Tønsberg i byggesaker

I dag er det nokså utdatert og nærmest komisk at det finnes et politisk parti som tror så blindt på «fremskrittet». Utviklingsoptimismen har heller ingen høy status om vi ser litt ut over by- og landegrensene. De negative klimautsiktene og globale undergangsperspektivene gjør at den politiske tenkningen ikke lenger kan tro på fremskritt og positiv utvikling. Det er tydeligvis bare folk i Fremskrittspartiet som ikke har skjønt at de globale klimakrisene krever nytenkning og nedskalering av byutviklingen og veksthastigheten.

Dette er den politiske realitetstenkningen blant norske stortingspolitikere med ansvar for landets fremtid. I motsetning til i kommunistland der de fortsatt tror på det rosenrøde og evige fremskrittet, slik Karl Marx bestemte på midten av 1800-tallet. Det er nå på høy tid at også Fremskrittspartiet forholder seg til dagens reelle problemer og ikke bare drømmer om evig vekst i byutviklingen. Tønsberg befinner seg ikke utenfor verden, byens stadige vekst er faktisk en del av fremskrittsproblemene. Mest iøynefallende for Tønsberg er den hodeløse blokkbebyggelsen med konsekvent stygg arkitektur.

På det punkt opphøyer Ekstrøm og Moldvær seg til eksperter på estetikk og god byggeskikk. «Vi har en rekke superdyktige arkitektfirmaer og entreprenører. De presenterer fantastiske prosjekter for oss politikere, og mer enn en gang har FrP lurt på hvorfor det politiske flertallet må kna på prosjekter som vil forskjønne byen og lokalsentrene våre». Sannelig min hatt og pipe! Dette er selvskryt på høyt faglig nivå. De burde prompte fått seg jobb som arkitekturkritikere i Hovedstadens aviser og ikke kaste bort talent og tid på dumskaller i den kommunale forvaltningen.

Vi skal også merke oss at de to FrP-politikerne ikke nevner noe om hjembyens historiske forankring og tradisjoner, at den ble grunnlagt i 871 og regnes som Norges eldste by. Nei, «Tønsberg er en moderne by», fastslår de, som om fremskrittet har lagt fortiden bak seg for godt og dermed står parat til mer modernisering. Med den nye Plan- og bygningsloven som Jan Tore Sanner kalte en Ja-lov, kan Knoll- og Tott-politikerne i FrP med loven i hånd rasere resten av det historiske Tønsberg.

Men heldigvis er ikke den nye loven uten begrensende bestemmelser. Alle tiltak er ikke tillatt, ethvert byggeprosjekt må vurderes i forhold til Plan- og bygningslovens § 29-2 der tiltaket skal vurderes i forhold til estetikk og tilpasning. Ja-loven gir altså ikke utbygger og arkitekt fritt spillerom, så det er fortsatt mulig at kommunens administrasjon og politikere med full juridisk dekning kan «kna» på byggeprosjekter som ikke holder mål i forhold til lovparagrafens krav.

Ja-loven til Jan Tore Sanner gir altså ikke utbyggere og arkitekter ubegrenset aksept for hvilke som helst byggeprosjekter. I så henseende er Plan- og bygningsloven en nei-lov. Da endringer av loven ble drøftet i departementet uttalte en enstemmig komite at «det kan være uheldig om bygningsmyndighetene ikke har hjemmel for å gripe inn overfor byggverk som har fått en utforming eller farge som åpenbart strider rimelige skjønnhetshensyn, det etablerte miljøet på stedet m.m.».

Resonnementet er betryggende og basert på at hensynet til allmennhetens interesser og byens historiske tradisjoner veier tyngre i en vurdering enn stygg arkitektur og utbyggers næringsvett. Ja-loven blir altså fortsatt holdt i juridisk tømme, noe Frp-parhestene Trond Ekstrøm og Bent Moldvær bør merke seg. Det betyr også at deres utdaterte fremskrittstro kan kjøres på historiens skraphaug.