Redselen for å ta feil og bryte taushetsplikten er ett av de største hindrene for at ansatte ikke melder. Det er trist å se at advokatene Trude Trønnes Eidsvoll og Thea Totland bidrar til å bygge opp under denne frykten.

I debattinnlegget «Når man melder hundre ganger for mye bryter man også taushetsplikten hundre ganger for mye» 23. september erfarer Eidsvoll og Totland at det stadig sendes bekymringsmeldinger til barnevernet som mangler forankring i loven. De er bekymret for hvilken skade slike bekymringsmeldinger har både for familiene og barnevernet som belastes.

Jeg kan forsikre om at PBL er vel kjent med taushetsplikten og hvilke typer omsorgssvikt som utløser meldeplikt. PBL bidrar selv aktivt til kunnskapsdeling og tilrettelegging for gode og forsvarlige rutiner for oppfyllelse av meldeplikten gjennom daglig kontakt med -og rådgiving ut mot medlemsbarnehagene.

Brudd på taushetsplikten ikke et stort problem

Når jeg påpeker at det er bedre å melde fra 100 ganger for mye enn én gang for lite, så er ikke det en oppfordring til å bryte taushetsplikten, men å melde ifra dersom man har en reell bekymring for et barn som utløser meldeplikten.

Problemet i barnehagesektoren er ikke at det meldes for mye til barnevernet, slik Eidsvoll og Totland beskriver. Tall fra SSB viser at av alle påbegynte undersøkelser i 2019, kom 13,3 prosent av totalt 15.324 meldinger fra barnehager. Når man samtidig vet at i overkant av 91 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år går i barnehage, noe som kan det tyde på at antall meldte saker fra barnehagene burde vært høyere.

Det er med andre ord ikke et stort problem at barnehager bryter taushetsplikten ved at det sendes meldinger uten forankring i lovverket. Tvert imot. Det er mye som kan tyde på at problemet i praksis har vært motsatt. At terskelen hos den enkelte for å melde har vært for høy, og at det derfor ikke alltid sendes bekymringsmelding i saker hvor meldeplikten etter barnehageloven § 22 er utløst.

Gjennomgående tilbakemeldinger fra barnehager PBL har vært i kontakt med peker på noen hovedproblemstillinger:

■ Manglende kompetanse til å se tegn på omsorgssvikt og overgrep

■ Frykt for å ta feil

■ Krevende foreldresamarbeid i etterkant av melding

■ Komplisert samarbeid med barnevernet

■ Uklart regelverk

Det er bare 6,5 prosent av meldingene fra barnehagene som henlegges. Isolert kan dette tolkes som et godt tall. Likevel kan det lave antall henleggelser gi uttrykk for bakenforliggende problemstillinger, blant annet på bakgrunn av ovennevnte hovedproblemstillinger. Barnehager venter for lenge med å melde fordi de vil være sikre på at meldingen resulterer i at det åpnes sak. Konsekvensen er at mange barn lider unødvendig overlast.

Barnets beste er alltid viktigst

Ett av PBLs viktige satsingsområder de neste årene er å styrke kompetansen om vold og overgrep blant barn. Det gjør vi gjennom barnas verneombud – hvor målet er at alle barnehager skal ha en ansatt med ekstra kompetanse om sårbare barn. En slik kompetanseheving, som vi gjør i tett samarbeid med Stine Sofies Stiftelse gjennom opplæringsprogrammet Stine Sofie Barnehagepakke, vil bidra til å styrke og trygge nettopp de faglige vurderingene som gjøres i forkant av melding.

Målet er at alle landets barnehager skal ha et barnas verneombud og vi håper å ha kommet langt på vei med dette målet i løpet av de neste tre årene.

Det er ikke barnehagens oppgave å sørge for sikker viten. Dette innebærer at barnehagene, i tilfeller hvor meldeplikten er utløst, vil kunne melde saker hvor etterfølgende undersøkelser fra rette instanser avdekker at barnet ikke er utsatt for omsorgssvikt. For PBL og våre medlemsbarnehager vil hensynet til barnets beste til enhver tid være førende.