– Fy tusan for et fantastisk land vi bor i

– Det er mange ting jeg håper at fortsetter når dette er over: Jeg håper at vi fortsetter å heie på og respektere noen av de viktigste yrkene i samfunnet, skriver Stine-Marie Schmedling.

– Det er mange ting jeg håper at fortsetter når dette er over: Jeg håper at vi fortsetter å heie på og respektere noen av de viktigste yrkene i samfunnet, skriver Stine-Marie Schmedling. Foto:

Av

– Jeg håper vi fortsetter å virkelig sette pris på det velferdssystemet vi har, skriver samfunnsviter Stine-Marie Schmedling.

DEL

MeningerDere som dro på hytta for en uke siden, kan jeg legge godvilja til for. Da trodde dere kanskje det var greit. Så ba statsministeren dere om å dra hjem. Noen av de som dro, huker av for flere risikogrupper og var vettskremte for å være i byen. Jeg kan legge godvilja til for dere og.

Noen hyttefolk nå mener i fullt alvor at

1: vi skal oppheve loven i påsken

2: det offentlige skal bruke tid, penger og dyrebar forvaltningstid på å lage et system for å skille mellom hyttekommuner med store sykehus sånn at akkurat du skal få dra på akkurat din hytte og

3: at dere skal få igjen kommunale avgifter betalt for hytte nummer 1 og 2.

«Heisann Montebello» fremstår som en folkelig arbeiderklassegutt sammenlikna med dere og dere overgår parodien på en selvsentrert bortskjemt «kækse» med god margin. Dere har allerede forsynt dere grovt av alles ressurser når dere nekta å dra fra hytta ved at forvaltninga måtte bruke masse ressurser på å lage nye regler, politiet må ut å true dere og heimevernet ble vurdert tatt i bruk. For dere! Dere som er på toppen og har mest fra før.

Veit du hva statsministeren burde bruke tida si på nå? Alle andre enn akkurat deg. Andre folk mister jobben. Det må vi bruke pengene på. Kommunene jobber seg i hjæl med å få kabalen med skole og helse til å gå opp. Det offentlige jobber på spreng med å forberede oss sånn at vi slipper å komme i en situasjon der de over seksti ikke får behandling men bare utdelt lindrende medisiner før de dør. Det må vi bruke penger, tid på og planlegge for!

Også er jeg sjukt glad for å se at de aller fleste er skikkelig anstendige folk. Så vidt jeg klarer å vurdere. Dette kan jeg ikke vite sikkert, men sånn som det ser ut nå har de aller fleste tatt dette på alvor og holder seg hjemme, har minst mulig kontakt med andre og har satt inn et ekstra gir for å bidra til fellesskapet.

Det er mange ting jeg håper at fortsetter når dette er over: Jeg håper at vi fortsetter å heie på og respektere noen av de viktigeste yrkene i samfunnet. Dem som jobber i butikk, som kjører matvaretransport og sørger for logistikken. Alle i helsesektoren. Alle i renhold og utdanning. Alle sammen langt nede i lønnsstatistikken og i rang. Jeg håper vi fortsetter å være ydmyke og takknemlige overfor disse gruppene. Jeg håper vi fortsetter å vaske henda oftere og bedre.

Jeg håper vi fortsetter å sjekke at naboen har det bra og fortsetter å spørre om de rundt oss som vi kjenner til at ikke har det så lett, trenger noe fra oss. Jeg håper vi fortsetter å redusere på unødvendig forbruk, ser etter i skapet hva vi har. Jeg håper vi fortsetter å virkelig sette pris på det velferdssystemet vi har, som gjør at helsearbeidere kan gå hjem fra jobb uten å være redd for å miste inntekt, at vi har en stat som sørger for at alle har et minimum. Fagforeninger! Alt dette. For en vanvittig styrke som ligger i velferdsstaten! Fy tusan for et fantastisk land vi bor i.

Å følge med i sosiale medier på den kreativiteten og skaperkraften som finnes i folk er så kult!

For et samhold og så mye humor. Så mye rart folk gjør. Det er plass til dere hyttefolk også i det samholdet! Det er lett å la seg provosere inn til bein og marg. Jeg skal innrømme at det sprakk en gang for meg også, også skrev jeg i caps lock til noen som ikke ville høre på rådene fra myndighetene i et kommentarfelt. Også angra jeg etterpå.

Det er ekstremt provoserende å se at skateparken er full når jeg og mine unger ikke har bevega mer enn to minutter fra hus og hage i en uke. Men vi må huske at vi skal se hverandre i øynene når dette er over. Dere med hyttene bruker ikke bare av ressursene i lokalsamfunnene dere drar til, ved at beredskap der dere er må økes, men det offentlige må bruke masse tid på alt maset deres. Dra hjem, slutt å mas om penger og frihet til å gjøre hva dere vil akkurat nå, og kople dere på det rare fellesskapet som de fleste av oss deltar i ved i sitte hjemme. Ja det er med en viss uro, og et ubehag men det funker på et vis.

Og for å snakke et språk dere forstår: kanskje dere kan få økt valuta for tiden og det skrotet dere har hjemme dere også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags