Vestfold og Telemark: Barnet som ikke er kjært nok

KYSTFYLKET: Beliggenheten ved sjøen har alltid vært definerende for Vestfold.

KYSTFYLKET: Beliggenheten ved sjøen har alltid vært definerende for Vestfold. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

At navnet blir Vestfold og Telemark viser hvor vanskelig det blir å skape noen ekte fellesskapsfølelse i den nye regionen.

DEL

KommentarNoe godt alternativ er det nemlig ingen som har klart å komme opp med. Vest-Viken, som Vestfold-politikerne ønsket seg, var visstnok lansert under krigstidens Quisling-regime, og var uansett uspiselig for Telemark. Det samme gjaldt Skagerrak, som ble brukt som en slags arbeidstittel under forhandlingene om intensjonsavtale mellom de to fylkene i fjor høst. Begge navnene henspiller jo på hav og fjord. De klang dårlig for telemarkingene, som har mye av sin fylkesidentitet knyttet til innlandsbygder, fjell og vidde.

LES OGSÅ: Nå har de bestemt seg – dette skal det nye fylket hete

Så da står vi igjen med Vestfold og Telemark. Det lot seg rett og slett ikke gjøre å finne et samlende, nytt fellesnavn på den nye politiske enheten. Det sier også mye om hvor uensartet denne regionen egentlig er. Og kanskje også hvor lite følelsesmessig kapital den har å trekke på. Kjært barn har mange navn, lyder et ordtak. Dette barnet er kanskje ikke kjært nok.

Sus av historie

Både Vestfold og Telemark er eldgamle navn. Vestfold betyr landet på vestsiden av Foldin, det gamle navnet på Oslofjorden. Navnet er nevnt første gang i en fransk kilde i 813. Både da og senere i vikingtiden var Vestfold Danmarks utpost mot nord, først etter år 1000 klarte de norske kongene å feste et avgjørende grep om dette landskapet, som i gammel tid også omfattet Lier, Sandsvær og Eikerbygdene.

LES OGSÅ: Arve (Ap) utfordrer til kamp mot Telemark-Vestfold-region, men Lene sier nei takk

Telemark var på denne tiden navnet på innlandsområdene mellom Grenland og Hardangervidda, navnet betyr «telenes skog». Telene var i middelalderen beryktet som et stridbart folkeslag, som ikke betalte skatt, trolig fordi det var vanskelig å kreve den inn. Flere ganger reagerte telene med åpenlyst opprør når sentralmakten prøvde å styrke seg i bygdene deres.

Dette la grunnlaget for en kulturforskjell som har ligget der opp mot vår egen tid. I dansketiden var Vestfold som et kyst- og sjøfartsfylke en innfallsport for impulser fra Danmark og nordsjølandene. Fortsatt er mange av våre gårder og småbyer sterkt påvirket av dette. Også Telemark mottok selvfølgelig mange impulser utenfra, men ble sett på som langt mer «uberørt» av folkelivsgranskerne og kunstnerne som på 1800-tallet søkte å finne det særegent norske. I Telemarks bondekultur fant de rike skatter av sagn, eventyr og musikk.

LES OGSÅ: Telemark drømmer om bærekraftig vinter-OL i Sør-Norge

På 1800- og 1900-tallet brøt et moderne samfunn igjennom. I Vestfold var det sterkt preget av skipsfart og hvalfangst, i Telemark av skog og kraftkrevende industri. Dette skapte også sosiale og politiske forskjeller. Telemark hadde tradisjonelt en stor andel selveiende bønder, men mange gårder var karrige, og fra enkelte bygder forsvant mange over havet til Amerika. Flere telemarksbygder har lavere folketall i dag enn på 1800-tallet. Og i fylkets fremvoksende industribyer ble klasseskillet stedvis svært skarpt.

Klasseskille var det selvfølgelig også i Vestfold. Men selv om skipsfarten og hvalfangsten skapte store formuer, skapte den også muligheter for mennesker som ikke var født med sølvskje i munnen. I noen grad bidro nok dette til å dempe klassemotsetningene i sjøfartsbyene og -bygdene langs vestfoldkysten og gjorde dem til et blåere stykke Norge enn Telemark. Dette har hengt ved opp mot vår egen tid. I Skien har Høyre bare hatt ordføreren i to valgperioder etter krigen. I Tønsberg har Arbeiderpartiet bare hatt ordføreren i to år av de siste 40.

LES OGSÅ: Skien får regionhovedsete – Vestfold får flertall i videre arbeid og stor vekt i navnevalget

Ingen ønskedrøm

Ingen av de to fylkene har lagt skjul på at ekteskapet de er i ferd med å inngå er plan B. De ville gjerne også hatt med Buskerud for å få en større, mer slagkraftig og mer naturlig region. I stedet står de alene sammen, som to guttunger som ble værende igjen da fotballaget var tatt ut, og skal prøve å realisere en drøm de aldri har hatt.

LES OGSÅ: En meningsløs reform der det viktigste stridsspørsmålet er hva den nye regionen skal hete

Men på mange måter er det ikke så nøye. Det er ikke viktig at du blir en glødende Vestfold-og-Telemark-patriot. Du behøver ikke heie på Odd eller synes at Sputnik er Guds gave til norsk musikkliv. Det som betyr noe er at Vestfold og Telemark klarer å være vel forlikt. Vi har ikke gjennomslag utad hvis regjering og storting ser at vi krangler oss imellom. Vi må finne en felles visjon og stå sammen om de store grepene for å utvikle regionen videre, med jernbane, vei, kollektivtransport, sykehus og et klimavennlig næringsliv. Og det krever at vi må behandle hverandre med respekt og en vilje til å lytte.

Ulikhetene mellom Vestfold og Telemark er mange og lette å få øye på – historisk, økonomisk, sosialt, kulturelt og politisk. Men disse ulikhetene er også egenskaper som utfyller hverandre. Sammen kan vi bli et sterkere lag enn det ser ut til akkurat nå.

Artikkeltags