Det tilsvarer 25 årsverk i helsesektoren! Og det eter på seg. Den såkalte ulovlighetslisten – altså listen over meldt ulovlig byggevirksomhet i Færder kommune – teller nå rundt 400 lovbrudd.

I åra framover vil disse sakene krever store ressurser – ikke bare til tilsyn og oppfølging, men til juridisk bistand i kommende rettssaker. Det er nemlig hevet over tvil at rikingene i strandsonen vil forsvare ulovlighetene gjennom lange og kostbare rettsprosesser – nær sagt «to the bitter end». Jeg vil mene at en mellomstor kommune som Færder ikke er i stand til å håndtere de ulovlighetene som nå avdekkes, uten betydelig hjelp fra staten. Det er i alles interesse at miljøkriminaliteten i strandsonen avdekkes, følges opp og straffes. Derfor må Stortinget og regjeringen følge opp med midler til Færder og andre kommuner med samme problem, slik at de settes i stand til å håndheve Plan- og bygningslovens byggeforbud i 100-metersbeltet.

Dessuten må lovbestemmelsene skjerpes og presiseres. Muligheten til å søke «etterhåndsgodkjenning», altså lovens tilgivelsesklausul (som bare tjener til å forlenge saksbehandlingen), må enten fjernes eller begrenses til noen ytterst få tilfeller. Dessuten er det åpenbart at dispensasjonsadgangen må innskjerpes, presiseres og praktiseres likt fra kommune til kommune, for ikke å si fra fylke til fylke. Noe av årsaken til at strandsonen i større og større grad er gjort utilgjengelig for allmennheten, er at kommunene og statsforvalterne (fylkesmennene) ikke har fulgt lovens bokstav og samme praksis.

Men viktigst av alt er at kommunene gis muligheter til å håndheve byggeforbudet, og slå ned på og «straffe» ulovlighetene. Brudd på plan- og bygningsloven kan i dag «straffes» på ulike måter:

  • Kommunene kan anmelde forholdet, altså overlate lovbruddet til politiet, som skal etterforske og påtale denne typen miljøkriminalitet. Politiet mangler imidlertid kompetanse og har liten kapasitet til å håndtere så vidt krevende saker. Færder kommune har anmeldt et fåtall meget alvorlige saker.

  • En annen reaksjonsmulighet er overtredelsesgebyr. Selv om den øvre satsen for spesielt alvorlige lovbrudd faktisk er 400 000 kr, er vanlige gebyrer fra 5000 kr til 50 000 kr pr lovbrudd, alt etter alvorlighetsgraden. Samlet sett har Færder kommunes gebyrinntekter dreid seg om en halv million kr i året. Gebyrene er med andre ord så latterlig lave at de som tar seg til rette i strandsonen, kalkulerer straffegebyrene inn i sine kostnader, mens de ler hele veien til banken.

Kombinert med krav om riving av bygg og tilbakeføring av terreng, kan gebyrene imidlertid ha sin berettigelse. Men da må de heves så mye at de har forebyggende virkning. Satser i millionklassen, gjerne relatert til tiltakshavernes inntekts- og formuesforhold, ville kanskje fått grunneiere i strandsonen til å tenke seg om både en og to ganger, før de begikk ulovligheter. For penger har de forstand på!

Samtidig ville gebyrsatser i en slik størrelsesorden være kjærkomne tilskudd til en slunken kommunekasse og inspirere ytterligere til å forfølge ulovligheter.

Derfor må:

  • Byggeforbudet i strandsonen (plan- og bygningsloven) innskjerpes og presiseres.
  • Dispensasjonsadgangen må praktiseres likt og begrenses til tiltak som utelukkende er til fordel for fellesskapet.
  • Straffegebyrene for ulovligheter i strandsonen heves kraftig