Gå til sidens hovedinnhold

Gi hjernen litt fri hver dag

Fra å ha god tid til å tenke, reflektere, planlegge og handle langsiktig, har særlig de 10 siste årene med sin overflod av tilgang på informasjon, kontakter, sukker, impulser og følelser bidratt til press på hjernen.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På en nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring nylig holdt den svenske forskeren og forfatteren Anna Brodin foredraget Den analoge hjernen i en digital tilværelse.

Her diskuterte hun hvilke utfordringer som møter vår hjerne på 2020-tallet, og hva vi konkret kan gjøre for å få mest mulig ut av tilværelsen.

Gjennom 40 000 år har oppgavene til hjernen hovedsakelig handlet om best mulig å håndtere mangler i tilværelsen, sier Bodin.

Fra å ha god tid til å tenke, reflektere, planlegge og handle langsiktig, har særlig de 10 siste årene med sin overflod av tilgang på informasjon, kontakter, sukker, impulser og følelser bidratt til press på hjernen.

Hjernen blir i vår tilværelse så å si oversvømmet av en ustanselig strøm av hurtige, kraftige, raskt skiftende, ofte innbyrdes motsetningsfylte og distraherende inntrykk, som også trigger impulsiv og øyeblikkelig respons.

Dette bidrar dette til en rekke alvorlige problemer for hjernen.

Hvordan skal folk i vår tid som er sugne på noe søtt mens de scroller planløst rundt i sosiale medier og venter på kjapp nok respons fra sine kontakter på ulike plattformer, bevare roen, styrke hjernen og ta vare på psykisk helse?

Heldigvis er ikke problemene uløselige, mener Brodin.

Hun skisserer en modell for å gripe inn i den historisk langsomme evolusjonen, slik at hjernen kan settes i stand til å takle vår tids nye, kjappe utfordringer.

Løsningen ligger i å studere hva det er som driver hjernen; først og fremst dopamin hevder Brodin.

Hva er dopamin?

I følge Store medisinske leksikon er dopamin en viktig del av hjernens belønningssystem.

Når hjernen skiller ut dopamin gir det oss en opplevelse av behag og tilfredshet. Følelsen av tilfredshet forsterker(belønner) den aktiviteten som forårsaker den positive følelsen.

Smarttelefonen med alle sine funksjoner og apper er sentral i å skape og drive en strøm av impulser som kan påvirke utskilling av dopamin i hjernen.

Å reagere på slike impulser, får nivået på dopamin til å stige raskt. For hver topp forsøker så hjernen å trykke nivået ned igjen.

Men nye impulser kommer fort på. Og hvorfor slutte med å gjøre noe morsomt? Så tar mange med mobilen på toalettet, i senga, inn i måltider og i samtaler.

Det skumle er, ifølge Brodin, at for hver raske topp synker nivået på dopamin tilbake til et litt lavere nivå enn der det begynte. Resultatet på sikt blir et gjennomgående lavt stemningsleie, mindre energi, mer stress og vansker med å ta tak i det som krever konsentrasjon og langsiktig innsats.

Hva kan gjøres for å komme ut av uføret?

Hvordan gir du deg selv langsiktig motivasjon til å gjøre det du ønsker å gjøre? spør Bodin.

Svaret ligger rett og slett i kunsten å gå sakte, i hvert fall saktere, sier hun.

  • Aksepter at tilfredsstillelse tar tid.
  • Ta inn færre inntrykk.
  • Ta pauser fra inntrykkene.
  • La impulser og inntrykk få tid nok til å feste seg og vare.
  • Gå sakte, enten du mediterer, trener, leser eller omgås mennesker.
  • Og gi hjernen nødvendige friminutter hver dag.
  • 10 minutt alene med tankene flere ganger om dagen gjør underverker.

Resultatet blir langsomt stigende dopamin, og du slipper baksmellene fra hvert kortsiktig kick. Svingningene blir færre og mindre, og belønningen varer lengre.

I en verden med overflod av impulser må vi altså rett og slett ta tilbake kontrollen over hvordan vi lever, er budskapet fra Anna Bodin.

Det gode liv kan ikke kombineres med ukritisk respons på raske «pling». Oppgaven er å ta igjen en hverdag med mer involvering og større fordypning, der nivået av dopamin går mer «lagom» opp og ned.

Det gir mer lyst og energi og beriker livet på lang sikt. Målet er ikke å unngå stimulans, men bygge opp et samarbeid mellom hva vi tenker og føler.

Oppsummering

Budskapet er etter min oppfatning absolutt verdt å reflektere over både for unge og voksne i en oppjaget tid.

Hvordan sørger vi for å ta oss nok tid til de nødvendige daglige pausene, lange tankene og balansen som bevarer og styrker energien?

Kommentarer til denne saken