Gå til sidens hovedinnhold

Gira på jobb? Vi er gira på kollegaer.

Det må være noen som sitter og scroller interiørtrender på instagram som hadde kost seg med å forme og pusse en peis.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For ti år siden, var jeg på jobbintervju hos en litt forbløffet murmester. Det er nok ikke fritt for at han kikket på det lange flagrende håret, og de lange lakkerte neglene og lurte på om jeg egentlig visste hva jeg ga meg ut på, men som han selv sa, det var ikke så mange lærlinger som man hadde bruk for, og faget trengte folk, så lærling ble jeg.

Ti år senere er håret like langt, neglene like lange og lakkerte, jeg er snart murmester, og faget trenger stadig folk. Ti år senere er vi midt i en pandemi, og folk trenger jobb, ledigheten er skyhøy, og særlig høy er den hos de aller yngste. Store deler av fylket vårt har dessuten lav utdannelse grad, og mange har ikke fullført videregående skole. Det hjelper ikke på jobbtilbudene, men langvarig lediggang er enda skumlere nå enn det pleier, i det ganske ensomme vakuumet vi befinner oss i.

Les også

Maren frykter en tøff sommer for mange: – Det blir en dobbel straff

Vi er ganske heldige. Vi tar pandemipause fra 7 til 15.30 hver dag. I vårt lille vakuum av pussebrett og interiørtrender, er det like travelt, eller travlere enn vanlig, vi får se og slå dårlige vitser med kollegaene våre som vanlig, og kaffen er på den helt vanlige thermosen i dag også. Og vi får den helt vanlige lønna hver på den helt vanlige lønningsdagen vår, som vanlig.

Men det ligger an til enda en hjemmesommer, og folk innser at enda et år er det hjemmet som er rammen for tilværelsen, og det hjemmet skulle de gjerne hatt noe mikrosement på veggene i, eller laget seg en hakket triveligere uteplass for den kommende ferien, og dermed har vi det mye mer travelt enn vanlig.

Les også

Terje frykter slutten nærmer seg for flere: – Ser ut som det ikke er mer liv laget

Det føles nesten som en helt annen verden når jeg møter i hovedutvalget for næring og reiseliv i fylket, hvor situasjonene er en helt annen, og permitteringer og krisetider er normen, og jeg blir helt stressa av å lese om hvordan enkelte opplever hverdagen om dagen. Jeg ba sjefen min sette en mann som kan hjelpe makkeren min den dagen jeg skal behandle tiltak for arbeidsløse. Han må klare seg alene, for vi er i desperat behov for flere hender. Er ikke det toppen av ironi?

Les også

Fullstendig krise i Strömstad – nå får kommunen hjelp av staten

Den samme dagen jeg skal behandle fleksibel fagutdanning og alternative veier til svennebrev, må min kollega klare seg alene fordi vi ikke å oppdrive nok arbeidsfolk? Ikke hadde han egentlig trengt kompetansen min den dagen heller, han hadde trengt armene mine. Evnen til å bære materialer sammen med han, og dele arbeidsmengden. Faget vårt er så stort, at på dette prosjektet, er det han som lærer meg, for jeg har ikke gjort akkurat denne typen arbeid før. Selv om vi sammen snakker 7 språk, er det kun mitt morsmål, og hans litt reduserte norsk som er felles. Likevel, lærer jeg av han, og han av meg hvert eneste år vi jobber sammen.

Jeg stussa litt over at faget mitt ikke er inkludert i planen for å få flere ut i arbeid. Jeg er kanskje ikke objektiv, jeg har jo valgt dette faget, men jeg synes det er rart, at ikke man har forsøkt å gi flere fagkompetanse i et fag som er desperat etter kompetansen, i ei tid hvor vi er desperat etter arbeidsplasser.

Det er litt vondt som politiker å innrømme det, men vi kan ikke vedta flere fagarbeidere. Vi kan snakke om hvor fint faget er, de få av oss som har fagkompetanse. Vi kan vedta tiltak som gjør veien kortere, og jobbene mer lønnsomme og ettertrakta, men vi kan ikke tvinge noen. Vi trenger hjelp. Hjelp av lærer, rådgivere og saksbehandlere. Hjelp av foreldre og andre fagarbeidere.

Les også

Odd Henry (40) ble hentet av sykebil etter å ha spist verdens sterkeste chili: – Jeg gikk «all in»

Jeg nekter å tro at ingen av de som nå går ledig ikke synes det er noe gøy å skape ting med hendene, eller hjelpe kunder med å velge farge og uttrykk på badet. Jeg tror ikke noe på at ingen av de som sitter hjemme med årets store trend, puslespillet, kunne hatt det moro med å pusle sammen en tørrmur, eller skape et evigvarende puslespill og en dritlekker uteplass med bruddskifer. Det må være noen som sitter og scroller interiørtrender på instagram som hadde kost seg med å forme og pusse en peis, eller lage stuer med myke kalksjatteringer for familier som vil sette pris på håndverket deres i mange år.

Gira på jobb? Vi er gira på kollegaer.

Kommentarer til denne saken