Gå til sidens hovedinnhold

Gjenåpning og gjensynsglede er inspirerende greier. Brått var vi ute i verden igjen

Hvis jeg ble et litt bedre menneske av pandemien, har nok det også gått over nå.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Denne gangen hadde jeg tenkt til å skrive om de flotte folka på teststasjonen. Om hvordan min datter, som har testet seg forholdsvis hyppig gjennom pandemien, kjenner den ene testeren fra den andre, og bare har godt å si om dem. Og om hvordan jeg nesten ble rørt til tårer i to runder med vaksinasjon i Wilhelmsenhallen, av å bli møtt med lutter omsorg og ivaretakelse hos alt fra parkeringsvakter til han som satte stikket eller hun i engangsforkle som vennlig viste vei. Det var så trivelig at man nesten må håpe på en tredje vaksinedose.

Men la oss ikke dvele mer med applausen som falt i fjor. Nå er Norge gjenåpnet. Vi kaster tøflene, krabber ut av hjemmekontorene og møtes igjen.

– Ja, de der, ja. De er fine. De er faktisk designet for overgangen fra hjemmekontoret og tilbake på jobb. Stilige å se på, superbehagelige å ha på.

Damen i butikken var helt alvorlig. Det ble for så vidt jeg også, da jeg så prislappen på buksene jeg hadde funnet helt innerst i butikken. Men jeg likte ideen. Etter å ha prøvd dem på var jeg overbevist.

Dette var lørdag formiddag. Dagen i forveien hadde jeg vært fysisk på jobb for første gang på flere måneder. Det hadde vært overraskende energigivende. Nå hadde jeg landet pladask i Handelens dag i Tønsberg. Og handel skulle det bli.

Jeg er normalt ikke noen stor-shopper, men av og til hender det at jeg får ånden over meg. Denne lørdagen ble en sånn dag, det kjente jeg allerede i den første butikken. Kombinasjoner og fargevalg sto klart som glass. Beslutningsevne og handlekraft bruste i årene. Jeg prøvde klær til pulsen steg og svetten sto i panna.

For mange år siden hadde jeg en kollega som introduserte meg for begrepet hjemmejeans. I løpet av de siste 16 månedene på hjemmekontor har jeg slitt ut tre par. Det kan hende det var derfor jeg falt for konseptet «tilbake-til-jobben-jeans». Og alle de andre plaggene som flyttet hjem sammen med meg denne lørdagen.

Nå, i det som oppleves som en helt reel og varig gjenåpning, undrer jeg meg på om pandemien gjorde meg til et litt bedre menneske. Rolig og a jour har jeg vandret rundt i tøfler og hjemmejeans. Jeg har tenkt at jeg ikke trenger særlig mer enn ulltøy og et par gode joggesko, at jeg ikke trenger å reise så langt, og at jeg mer enn gjerne holder meg unna både køkjøring og storhandel.

Det skulle ikke mer til enn en dag på kontoret og en Handelens dag før det forsettet brast.

Forskning har vist at du kan bli lykkeligere av å shoppe, men at virkningen er kortvarig. Hvis jeg ble et litt bedre menneske av pandemien, har nok det også gått over nå.

Kommentarer til denne saken