Reaksjonene i nærmiljøet har ikke uteblitt etter at det ble allment kjent at den eldre villaen med mansardtak i Eikveien 34 snart skal vike plass for to tomannsboliger med flatt tak og et stramt, modernistisk uttrykk. «Enda en av Eiks tidligere stolte eiendommer forsvinner. Kjempetrist,» lyder en av kommentarene på Facebook-siden Eikfolk. «Ødelegger Eikveien,» mener en annen. «Arkitekten burde få igjen skolepengene,» lyder en mindre respektfull kommentar.

Samtidig mangler heller ikke motargumentene. Én peker på at hvis det hadde vært så viktig å beholde det eldre huset, kunne jo noen kjøpt det og restaurert det. Plan- og byggepolitiker Lisbeth Johansen (Ap) viser til at ingen av naboene protesterte. Dermed kom saken heller ikke opp til politisk behandling. Om ikke annet viser saken dermed at det ikke ligger politisk styring bak alt som skjer i plan- og byggesaker, selv om kommunens planverk utgjør et viktig bakteppe.

Mange setter automatisk likhetstegn mellom eldre og bevaringsverdig. For hus av svært høy alder er det selvfølgelig også riktig, men all bebyggelse fra første halvdel av 1900-tallet kan ikke komme inn under denne kategorien. Det som vel først og fremst vekker reaksjoner her, er at det planlagte nybygget legger opp til høyere utnyttelse av eiendommen og at stilen bryter totalt med det gamle huset. Til dels bryter den også med nabohusene, men Eik er et uensartet strøk, der også Rema 1000, Granly skole og Eiktoppen ligger i nærheten.

Det er ikke noe enkelt fasitsvar på hva som er områdets karakteristiske stil, men det saken viser er at dersom folk vil ha et mer enhetlig preg i et område, må kommunen og dens politiske ledere kjøre med strammere tøyler. Det kan igjen komme i konflikt med folks ønske om å gjøre egne valg på egen eiendom og med vedtatt fortettingspolitikk.

Politisk behandling blir det formodentlig av prosjektet i Farmannsveien 28, naboeiendommen til Slottsfjellmuseet, der vi bl.a. finner en Coop Prix-butikk i dag. Den Drammens-baserte eiendomsinvestoren Terje Ottesen vil rive de gamle bygningene på eiendommen og sette opp ny bygningsmasse med næringslokaler, parkeringshus og 35 leiligheter. Det eldre næringsbygget her vil neppe bli savnet, og det er riktig å utnytte dette sentrumsarealet mer effektivt. Men beliggenheten er sensitiv, nær den eldre bebyggelsen i Fjerdingen.

Skissen Tønsbergs Blad nylig kunne presentere, viser at boligdelen kommer tett opp mot vandrerhjemmet, men likevel vitner om en prisverdig vilje til å tilpasse seg omgivelsene. Vi håper eldre og ny bebyggelse her kan gå bedre sammen enn hva som er tilfelle en del andre steder i byen.