Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
(Innsenderen er anonymisert på grunn av barna i familien. Redaksjonen kjenner identiteten.)
«Gratisprinsippet vil si at kommunen ikke kan kreve betaling fra elever eller foreldre for verken undervisningsmateriell eller aktiviteter (faglige eller sosiale) som skjer i skoletida og i skolens regi, og som er en del av grunnskoleopplæringa i samsvar med opplæringslova og lovens forskrifter. »
Vel og bra, og det fungerer OK mesteparten av tiden. Helt til vi kommer til foreldremøter og foreldregrupper på Facebook …
«La oss finne på noe fint for ungdommene, vi kan jo bestille pizza og brus til dem? Fint om alle bare vippser 100 kroner til meg, så fikser jeg det»
Du vippser og hører hjernen skrike: [email protected]£n! Den hundrelappen skulle definitivt brukes til noe annet!
Ordfører Jon har en bønn til foreldre: – Tenk hvis det var ditt barn
«Anbefaler alle som skal leie kjole til ballet å høre med xyz. Jeg har brukt dem flere ganger, skikkelig fine folk»
Du smiler og vet at arvingen må gå i en kjole som er en drøy størrelse for stor, arvet av en tante.
«Nå trenger vi penger til avslutningen dere, vi kan jo ikke kreve penger av foreldre pga. gratisprinsippet, hahaha, men da tar vi en dugnad, så får vi inn litt godt med penger.»
To uker senere kommer arvingen hjem med fire gaveposer som skal selges for 250 kroner stykket, helst så fort som mulig. Det er ikke mulig å levere tilbake det du ikke får solgt …
Og det er selvfølgelig november, måneden før desember, når folk flest og deres slektninger har mer enn nok med egne utgifter og høye strømpriser.
Hanne (38) sjonglerer fire jobber og snur på hver ei krone: – Det er ikke flaut å si at du trenger hjelp
Tiden går, og med det som oppleves som masing på venner og familie får du til slutt solgt to av de fire pakkene, arvingen kommer hjem og sier at X i klassen ba alle om å huske å vippse mora hans for gaveposene, for det var visst ikke alle som hadde gjort det.
Du vippser 500 kroner, men må vente med resten til du får solgt de to siste gaveposene.
Det blir januar og to gaveposer skuler hånlig på deg hver gang du går forbi, som om de vet at de representerer de 500 kronene du IKKE har vippset.
Foreldregruppen på Facebook våkner til live igjen, noen våger seg frempå og ymter noe om at det er vanskelig å få solgt disse gaveposene og at det har vært mye dugnader på fritidsaktiviteter også i det siste.
Responsen lar ikke vente på seg;
«Litt dugnad må alle regne med, det er jo bare å kjøpe ut produktene selv. Dugnad er jo en måte for elevene å tjene penger til klassekassa, siden vi i utgangspunktet ikke har lov til å be om penger direkte fra foreldre på grunn av gratisprinsippet.»
Gratisprinsippet er en fin teori, men i den virkelige verden er det langt mellom teori og praksis.
Hilsen han som fremdeles ikke har vippset 500 kroner til mora til X, men som til gjengjeld har to gaveposer med kort hvis noen vil være tidlig ute med julegavene for 2023?
