Gå til sidens hovedinnhold

Grenseløs nedtrapping av tilbud til svake grupper i Tønsberg?

Tønsberg er stolt av sin middelalderhistorie, men hvor langt ned mot middelaldernivå tenker kommunen å nærme seg når det gjelder tilbud til de svakeste?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi leser stadig i Tønsbergs Blad om hvordan sårbare grupper, bl.a. innenfor gruppene barn og eldre, står i ferd med å miste sine offentlige tilbud når kommunebudsjettene skal balanseres. Her kommer et varsko på vegne av de som ikke har en stemme å nå fram med.

Når krybben er tom, bites hestene. Kommuneøkonomien er anstrengt, og alle sektorer har sannsynligvis fått kniven på strupen. Men hva tenker kommunen på, når de sender ut et skriv til ei dame på 95 år og varsler nedskalering av hjemmehjelpnivået hennes til halvparten fra neste år? «Tilbudet» ble evaluert uten å kontakte bruker eller familie, og reduseres fra to timer hver annen uke (siden 2013), til halvannen time hver tredje uke. Pårørende har gitt tilbakemelding på dette, men hva med de som ikke har noen som kan tale deres sak, og som kanskje bare har lagt tilsvarende brev til side?

LES OGSÅ: Kritikken av det kontroversielle tomtekjøpet preller av på Hillestad: – Jeg er stolt

Evaluering av tjenestene skal foregå fortløpende, og er nå tydeligvis strammet inn i forbindelse med at de som har hatt private hjemmehjelpstjenester via kommunen skal over på kommunale tjenester. Men har ikke en kommune sunket vel dypt når den mener det er verdig at våre eldste skal ha støvsuging og rengjøring av toalett og vask og kjøkken hver 21. dag? Og i tillegg med svært innskrenket tidsbruk.

Har man litt erfaring med riktig godt voksne, vet man at de lever storparten av sitt liv i en stol ved et bord foran en TV, der det fort blir søl av mat og drikke. Vedtak om hjemmehjelp har de fått nettopp fordi de ikke har mulighet til å ivareta dette med renhold selv. Nei, dette er uverdig. Det virker som om kommunen har gått etter de lavest hengende fruktene ved å sende slike brev til de som i liten grad evner eller orker å klage.

LES OGSÅ: Re kommune kjøpte eiendom for 70 millioner: – Vi har brukt millioner av kroner vi ikke har, på en tomt vi absolutt ikke trenger

Jeg har også fått en henvendelse fra en bekjent, om et graverende vedtak nylig gjort i Tønsberg kommune. Vedkommende har vært støttekontakt for ei dame med tung psykisk diagnose i 25 år. Plutselig har brukeren, som nærmest er uten familie og venner, fått brev med vedtak om at hun mister støttekontakttilbudet sitt, enda dette ble påstått at skulle videreføres inn i den nye kommunen.

Min bekjent synes situasjonen er helt uforståelig, og lurer på hvem som har fattet dette vedtaket, hvorfor og på hvilket grunnlag. Som hun skriver: «En forstår jo at det har med penger å gjøre, men det må være andre ting å kutte i, enn å ta fra de svakeste som ikke kan tale sin egen sak, men det er kanskje meningen?»

LES OGSÅ: Politikk handler om å prioritere – Ap og Sp vil ikke nok

Kan løfte de svakeste

Det harmonerer ikke med den offentlige fattigdommen på tjenestenivå, når man leser om kommunale lederlønninger og størrelsen på kommuneadministrasjoner, ikke minst i kommuner der det har vært kommunesammenslåing og ingen ledere skal sies opp eller gå ned i lønn. Det kan virke provoserende når kommunens administrasjon kutter tilbud over en lav sko, med konsekvenser for de aller svakeste, for å komme i mål budsjettmessig. Så blir det altså politikernes krevende oppgave å rydde opp i dette. Dere er våre ombudsmenn. Det er sannelig ikke lett å være kommunepolitiker og gjøre alle til lags, men det er dere som kan løfte opp de svakeste som ikke roper høyt.

LES OGSÅ: Tønsberg-skolen: Lovbrudd å ta lærerne fra elevene!

Den fantastiske velferdsstaten vår er under stort press, og kommunene har store utgifter. Samtidig som privat velstand blinker mot oss overalt, er det på den andre siden mange som lurer på hvordan de skal få inntektene til å gå opp med utgiftene. Og noen av innbyggerne våre som trenger offentlig hjelp aller mest, er altså i ferd med å miste tilbudene sine. Dette er først og fremst mennesker, ikke tall og statistikk.

Hva kan administrasjon og politikere gjøre? Har vi å gjøre med mer enn en «enkel» økonomisk omfordelingssak, må vi i så fall finne andre virkemidler. Er eiendomsskatt med sosial profil det eneste som kan sikre verdigheten til alle innbyggere i Tønsberg? Vi må jobbe for en kommune der barn ler, uten at eldre eller andre svake grupper saneres.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.