Gå til sidens hovedinnhold

Grønn ny deal – hva betyr egentlig det for Vestfold?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

FNs klimapanel, IPCC, har kommet ut med en oppdatert rapport om klimaendringenes påvirkning på kloden vår. Dagen den kom ut kunne man lese følgende overskrifter og ingresser på NRK:

«Mindre snø, flere hetebølger og mer flom. Slik vil klimaendringene påvirke framtidens Norge, ifølge ny rapport.»

«Klimaforskere har varslet det i årevis – nå ser vi at det skjer. Det er et av hovedfunnene i FNs klimapanels nye hovedrapport.»

«Hetebølgene blir sterkere. Regnskyllene blir mer intense. Orkanene blir kraftigere.»

Dette kombinert med flom og ekstremvær i Tyskland, Belgia og Italia gjør at vi må stille oss selv spørsmålet: Er vi dømt til å mislykkes i den globale kampen mot klimaendringer? Det er vi ikke, men da må vi handle nå.

Men det høres skummelt ut å handle nå, vi er ganske økonomisk avhengige av oljen, og oljesektoren i Norge ansetter rundt 160 000 mennesker om man teller både de som er direkte og indirekte ansatt i sektoren. Ikke minst har Essoraffineriet på Slagentangen i mange år vært Vestfolds største eksportbedrift. Hvordan løser vi alle disse økonomiske problemstillingene, samtidig som vi styrer unna klimakrisen?

Det vi trenger i Norge nå er en ny grønn deal – en realistisk og ambisiøs plan for å omstille landet. For å vri de store pengene bort fra oljesektoren, og over på både nye og eksisterende grønne arbeidsplasser. Dette vi få til for klima sin skyld, men vi bør faktisk også gjøre det for å sikre norske arbeidsplasser og trygge den fremtidige norske velferdsstaten. Oljepartiene Ap, Sp, H og FrP selger ofte et premiss om at det er galskap å slutte med olje. Sannheten er at galskapen er å IKKE slutte med olje, men å holde på som før. Her er tre grunner som forklarer hvorfor dette er tilfellet:

1. Oljesektoren er en døende næring, og opplever stadig mindre etterspørsel.

Det at Norge fortsatt skal ha et økonomisk system som vi har hatt hvor hver fjerde krone kommer fra en av de mest ustabile næringene på kloden på lang sikt, er et vanvittig risikospill.

Det er ikke bare Norge som skal gjennom en omstilling, men faktisk så skal hele verden omstille seg. Joe Biden annonserte for noen få måneder siden at USA skal kutte mellom 50 til 52% av sine klimagassutslipp innen 2030. Storbritannia med 78(!) % innen 2035. Til og med Kina, et land som av historiske grunner er avhengig av fossil energi i dag, har et mål om å være fullstendig utslippsfritt innen 2060.

Som et resultat av dette globale fenomenet med global grønn omstilling, faller etterspørselen etter olje ned. Esso har derfor måttet kutte 200 av 280 stillinger i løpet av året.

2. Alternativet til å omstille seg nå, er ikke å la vær – det er å gjøre det i full panikk om noen få år.

Alternativet til å gjennomføre en gradvis omstilling i dag, er å gjennomføre en hasteomstilling om noen få år. Omstilling en eller annen gang blir det uansett, spesielt når flere og flere i fremtiden kommer til å kjenne klimaendringene på kroppen.

3. Grønne arbeidsplasser er morgendagens aller tryggeste, og mange av de grønne arbeidsplassene og løsningene finner vi her hjemme i Norge og i Vestfold.

Tryggheten i grønne arbeidsplasser er at de vil eksistere på lang sikt. Man tenker kanskje på dette punktet – hvilke grønne arbeidsplasser, og hvilke grønne løsninger er det snakk om?

Om vi bruker Essoraffineriet som eksempel igjen, og tenker på hva slags bedrift det har vært, dukker det fort opp noen svar på hvordan man kan produsere istedenfor i det området.

Området ligger nær en kai, altså strategisk godt plassert med tanke på produksjon av drivstoff. I tillegg er det allerede bygget infrastruktur der som gjør det mulig å produsere drivstoff. Mulighetene for produksjon av hydrogen, fremtidens drivstoff, er altså realistiske på det området.

IEA (en organisasjon som ikke akkurat er kjent for å være kritisk til olje & gass) sin rapport angående global etterspørsel etter olje viser at mye av fremtidens energi kommer til å komme av solenergi.

Lars Egeland (Miljøpolitisk leder Vestfold og Telemark SV) og Grete Wold (1 kandidat i Vestfold) har illustrert dette poenget godt i en tidligere artikkel, de skriver:

«Det er ikke bare skryt når vi sier at vi bor på Norges solkyst. Vestfold har samme solinnstråling som Tyskland, som har 60 ganger så mye solenergi pr. innbygger som oss.»

Arbeidsplassene på Greve Biogass er også et glitrende eksempel på grønne arbeidsplasser. Greve Biogass produserer biogass av blant annet matavfall, planterester og annet avfall som ellers ville blitt kastet.

SVs plan for grønn omstilling, Grønn ny deal, omfavner også transport. Regjeringen ønsker å bygge dobbeltspor kun til Tønsberg. SV ønsker å bygge dobbeltspor gjennom hele Vestfold og helt ned til Skien. Det betyr dobbelt så mange togavganger til Oslo og Skien.

Ofte skal det ikke mye mer til enn en økonomisk investering inn i en god ide før man får på plass nye, innovative løsninger – og alle løsninger som kutter i klimagassutslippene vil være helt nødvendige fremover i tid.

Kommentarer til denne saken