I 24 år har keramiker Hanne Haukom arbeidet med leire i en liten rød stue, mellom epletrærne på Tolvsrød.

– Å flytte inn i eget verksted ti meter fra huset var helt fantastisk. Før det, brukte jeg soverommet i leiligheten vi bodde i, ler keramikeren.

Det var elever fra Færder videregående skole som fikk byggejobben da det lille røde huset skulle settes opp, men da sommerferien kom og huset ikke sto ferdig måtte slekta trå til.

– Da er det greit å ha handy fedre, vettu. På tampen av sommeren sto verkstedet innflyttingsklart og jeg var lykkelig, forteller keramikeren.

Verksted og gjestehus

Verkstedet er et standard bygg som består av to rom, hems og et bad med dusj. Det største rommet er åpent helt opp til mønet med et stort hjørnevindu og gode lysforhold.

På utsiden av huset mot sør har huset en langsgående platting med utmerkede solforhold, hyggelige sitteplasser, full av planter og keramikk. Foran plattingen klippes ikke plenen, der surrer det humler og er et fint gjemmested for katten.

– Huset brukes som verksted, kontor og gjestehus. Fint når ungene kommer hjem i feriene eller vi har mange gjester, sier Hanne.

Bildeserie

Se flere arbeider av Hanne Haukom

Gikk lei

Hun bruker verkstedet daglig, enten for å arbeide med leira, tegne skisser eller å eksperimentere med glasurer og overflater. Det har resultert i smekkfulle hyller, skap og benkeplass av leirkrukker og annen brukskunst.

Tidligere gikk mye av arbeidet i å produsere kopper og fliser i porselen. Det endte i en skikkelig smell for kunstneren.

– Jeg ble så lei av de koppene at jeg vurderte å pakke vekk leira for godt. Jeg begynte å kaste og rydde. I prosessen tenkte jeg mye på hva jeg skulle drive med i stedet, sier Hanne.

Fikk inspirasjon

Etter en lang pause tok hun praktisk pedagogisk utdanning på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) på Notodden. Dette fikk henne til å se sitt eget fag i et nytt perspektiv og sette ord på det. Senere underviste hun studenter på USN.

– Jeg fikk inspirasjon og motivasjon av å være med studentene. Det var på Notodden jeg startet opp med de store krukkene, sier hun.

Pølseteknikk

For tiden ruller hun pølser i myk leire og jobber mest i store formater.

Det har resultert i kjempestore krukker med strukturer og farger inspirert av naturen. En ny dreieskive har hun også anskaffet seg. Der tryller hun fram tallerkener, vaser, kaffekopper og annet serviset.

– Krukkene og den primitive pølseteknikken er basis og har fulgt menneskene i tusenvis av år, og det var jo langt tilbake i tid, på barneskolen, at det startet for meg også, sier hun.

Klatret ut vinduet

For det var der hun ble hekta. På barneskolen i Vinje på 70-tallet.

– Drømmen om høner og kaniner fikk kunstnere og radikale til å flytte ut av byen til bygda vår. Dermed fikk vi keramikkundervisning på skolen og jeg ble trigga, sier Hanne.

Hun ble så ivrig at hun satt igjen etter skoletid, lenge etter at læreren hadde gått hjem og låst døra. Keramikkovnen fikk hun også lov å håndtere alene.

– Når jeg skulle hjem måtte jeg klatre ut av vinduet for skolen var låst og lukket, sier hun.

Samfunnsoppdrag

Siden den gang har det blitt utallige prosjekter, arbeidstimer og salgsutstillinger. Senest i sommer hadde hun utstilling i Kunstforeningen Verdens Ende på Tjøme, og nå i høst stiller hun ut i Moss.

– Det er ikke lett å fange publikum, så det er alltid en viss spenning knytta til utstillingene, sier Hanne.

Hun mener selv at hun som kunstner har et viktig samfunnsoppdrag.

– I sommer fikk jeg mye hyggelig skryt og det er gøy. Å produsere kunst og kultur som gir mangfold og implementerer landets kulturpolitikk er viktig, sier hun.