Er det en lengsel etter vår eller ønske om å legge en ustabil vinter bak seg? Jeg lurer på om det også det handler mer eksistensielt om å holde et trassig håp oppe i en verden med krig og uro.

Håp. Da jeg vokste opp var det mest fokus på det evige, himmelske håpet. At en gang skal alt bli bra. At vi en gang skal samles igjen, på et sted uten sorg, skrik og smerte. Jeg har ikke sluttet å håpe på dette, men jeg har oppdaget at håp også kan være ganske mye mer. Noen ganger er det helt hverdagslig. Uten at det dermed blir mindre viktig.

Håp er bedring. I livets kriser kan det være vanskelig å tenke på hva som ligger foran. Du kan imidlertid tåle ganske mye plager så lenge du tenker at det er forbigående, eller at det i det minste blir bedre. Fysisk og psykisk sykdom og uhelse, samlivsbrudd eller konflikter på arbeidsplass er til å leve med hvis det er håp om bedring. Å miste dette håpet er derimot ganske farlig. Noen ganger livsfarlig. Da trenger du å knytte håpet til noe annet.

Håp er kamp. «For livet skal vi slåss, så lenge det går blod igjennom oss.» Med krigen i Ukraina som bakteppe får sangen en ganske alvorlig dimensjon. Tross ufattelige tap og lidelser, både de som har vært og de som vil komme, må Ukrainerne fortsette kampen. I kampen ligger også håpet. Så lenge det kjempes er det håp.

Håp er lys. 2. februar har et eget merke på primstaven, en lysfest kalt Kyndelsmesse. Lite kommuniserer så enkelt og sterkt som et tent lys. Den sørafrikanske biskopen Desmond Tutu sa det slik: «Håp er å kunne se at det er lys tross alt mørket.» Etter mange år med apartheid og undertrykkelse skjønner jeg at det han sier ikke er en lettkjøpt refleksjon. Selv det minste glimtet av lys kan ha uendelig verdi.

Håp er morgendagen. En kvinne, midt i slummen i Bangladesh, sa at hun håpet bare at det neste året ville være litt bedre enn dette. I verdens fattigste land forundret det meg hvordan hun slik kunne holde håpet, og dermed livsmotet, oppe. Andre har nok med å håpe at morgendagen blir litt lysere enn denne dagen. Jeg kaller gjerne sangen «Du skal få en dag i mårå» for Prøysens evangelium. Det nære håpet er i mange tilfeller livsviktig.

Håpet er dagen i dag. Det var Demenskoret på TV som sang den tidligere nevnte sangen til Wenche Myhre. Det er vanskelig ikke å bli berørt av livsgleden til disse som har en diagnose man per i dag ikke har noen kur for. Jeg lurer på om det handler mer om å glede seg over øyeblikkene av lykke.

Håp er realistiske forventninger. Jeg jobber mye med barn og ungdom som mister nære pårørende. Jeg er opptatt av å forberede dem på at livet vil fortsette å inneholde både gleder og sorger, seiere og nederlag. Jeg prøver jeg å gi dem verktøy til å møte krisene som ubønnhørlig vil komme. Jeg har nemlig lært fra eldre, som mot slutten av livet ser tilbake på årene som har gått: Man kan ha et godt liv, selv om det også inneholder smerte og tap. Dette håpet ønsker jeg å gi videre.

Håp er mening. Antonovsky var en sosiolog som presenterte en teori han kalte salutogenese. Hans utgangspunkt var et spørsmål om hvorfor noen av jødene som hadde overlevd holocaust tross alt klarte seg ganske bra. Blant flere elementer fant han at disse hadde klart å finne en meningsfull tilværelse. Å finne det som gjør livet meningsfullt gjør deg altså bedre rustet til livets utfordringer. Det er mye håp i det.

Håp er fellesskap. Noe av det tyngste mennesker kan oppleve er isolasjon. I vanskelige tider er det likevel ofte ensomhet vi oppsøker. Impulsen er ofte å trekke oss bort fra andre når vi har det vondt. Dette kan handle om mye forskjellig, men å oppdage at noen likevel har tid og rom for oss, er ofte avgjørende for at vi skal finne en vei ut av isolasjonen. I sorgarbeid vil jeg si at dette er det viktigste elementet. For håpet finnes også i fellesskapet!

Akkurat som i det lille, tørre frøet eller såkornet: I håpet er det alltid noe mer. For meg er det et også et glimt av noe himmelsk, og en påminnelse om Guds kjærlighetserklæring til oss:

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. (Jeremia 29:11)