Ingen vi snakker med er uanfektet av de endringene et stortingsflertall har vedtatt, statsbudsjettet for 2023 vil merkes blant svært mange bedrifter. Jo da, det er noen bedrifter som går svært godt – fortsatt, men vi ser nå også at en stor andel av våre medlemsbedrifter frykter vinter og vår.

Bedriftene har ikke hatt svakere utsikter på 13 år. Noen av dem har dessverre ikke klart økte strømpriser og økte priser på innsatsfaktorer. Noen har lukket dørene, de klarte ikke lengre å drive med overskudd. Mange andre sier at de nå vurderer permitteringer og enkelte sier at «dette ikke kommer til å gå bra». Summen av økte kostnader, nye økte avgifter og skatt vil bety at enda flere ikke klarer å betale regningene og sikre ellers trygge arbeidsplasser. Fortvilelsen hos enkelte er stor, både fordi de ikke har mulighet til å gi ansatte den tryggheten det er å fortsette i jobben, fortvilelsen er like stor over mangel på støtte fra de som vedtar rammene for drift.

LES OGSÅ: Folk eller næringsliv? Det er ikke spørsmålet.

Enhver som bidrar til verdiskaping, fortjener å sitte igjen med mer enn masse arbeid uten fortjeneste. Det er dokumentert at svært mange norske arbeidsgivere dessuten bruker overskudd til å sikre og videreutvikle sine bedrifter. Det igjen gir trygge arbeidsplasser og noen ganger flere arbeidsplasser.

Ord betyr noe. Når sentrale aktører i trepartssamarbeidet uttaler at rike skal tas, og nevner dette i sammenheng med norske eiere, så mottas dette budskapet som både urettferdig og unødvendig. De aller fleste norske arbeidsgivere er hardtarbeidende og seriøse. De aller fleste eiere er langt vanligere folk enn enkelte ser ut til å mene. I tillegg er de nærmest unisont enige om at luksusforbruk gjerne kan beskattes, mens de er rivende uenige i at skatt på formue økes.

LES OGSÅ: En av tre bedrifter vurderer permitteringer: – Det er mørke skyer i horisonten

Bare selge?

Formue er i mange tilfeller aksjer, i mange tilfeller eiendom og maskinpark. Skattemyndighetene vil ikke ha verken aksjene eller bygg, heller ikke maskiner. Skattemyndighetene vil kun ha penger. De skatteivrigste vil nok hevde at det bare er å selge, men hvor enkelt er det egentlig å selge en del av et hotell? Hvor lønnsom vil entreprenørvirksomheten være om eieren må selge en av maskinene for å kunne betale sin skatt? Er aksjene verdt det samme når de selges som de var når formuen ble vurdert? Hvem er kjøperen, når norske eiere må selge unna? Er det en utenlandsk investor som kan kjøpe billig fordi hun slipper et særnorsk skattetrykk?

Trygge og lønnsomme norske arbeidsplasser kan utfordres av en politikk som ikke i stor nok grad tar hensyn til at de som driver faktisk må tjene penger for å videreføre driften. Dersom det ikke lengre er mulig å drive, vil også arbeidsplassene gå tapt. Vi håper ikke at oppsigelser og massepermittering må til for at alvoret synker inn, men vi ser dessverre allerede at det for noen er uunngåelig.

LES OGSÅ: Totalforbud mot innleie er symbolpolitikk

De aller fleste er for en nødvendig omfordeling, men vi frykter at deler av den nye politikken vil få konsekvenser de fleste av oss ikke ønsker. Vi er sikre på at arbeidsløshet ikke er den harde julepakken norske arbeidstakere hadde håpet på fra stortinget, men dessverre kan det være nettopp det mange får.