Havet kan bidra til å redusere klimautslippene med 20% globalt. Havvind har potensiale til å levere store bidrag til å løse verdens klimaproblemer gjennom produksjon av rein energi til erstatning av fossil. Det kan skje gjennom energi fra tidevann, bølger, sol – men først og fremst havvind, sa professor Finn Gunnar Nielsen da Møre og Romsdal SV arrangerte webinar om HAVET 19. januar. Nielsen er professor ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og direktør ved Bergen Offshore Wind Centre. Tidligere har han ledet et forskningsprosjekt som utviklet verdens første fullskala, flytende vindturbin.

Globalt er potensialet beregnet til 15.000 terrawatt-timer i områder mindre enn 60 km fra kysten, mens det lengre ut i havet er et potensiale på 45.000 terrawatt-timer. Blant verdens land er Norge det som har størst potensiale, etter Australia. Norge kan produsere 100 ganger mer vindenergi enn det man i dag produserer fra vannkraft.

I Tønsberg og Færder er debatten om havvindmøller blitt aktuell fordi det norske selskapet Zephyr ønsker å bygge en vindmøllepark i svensk økonomisk sone i Skagerrak – 35 km i luftlinje fra Verdens Ende. Motstanden mot vindmøller på land som ødelegger norsk natur, gjør at noen mennesker automatisk blir like negative til havvindmøller. Mye tyder på at vindmøller til havs faktisk kan være den energiproduksjonen som gir minst miljøproblemer. Når potensialet er så stort som det er, kan vindmøller til havs faktisk bety at vi kan åpne opp elver og naturområder som nå er regulert til vannkraft - om vi ønsker det.

Et område på 70x70 km vil kunne produsere like mye som all norsk vannkraft i dag. Dobler vi til 140x140 km vil vi kunne produsere nok energi til å dekke opp for energien fra all eksportert norsk olje og gass.

Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) kan energi fra havvind om kun 20 år være den viktigste kilden til elektrisitetsforsyningen i Europa. De regner også med at prisen på havvind i 2040 vil være billigere enn energi fra land.

Norge har kompetanse fra oljeindustrien som kan brukes til å lage flytende innretninger. Men vi ligger håpløst etter når det gjelder øvrig kompetanse for havvind. Ikke minst kartlegging av aktuelle områder og innsamling av miljødata.

For Norge er vindenergi og vannkraft en suveren kombinasjon, mener professor Nielsen som er en ivrig tilhenger av havvind. Han har skrevet mange artikler om dette, både vitenskapelige og mer populærfaglige bidrag. Vindenergi og vannkraft har sin største produksjonskapasitet på ulike årstider og vannkraften er hurtig regulerbar og kan dermed dekke differansen mellom tilgjengelig vindkraft og kraftetterspørsel. For Europa, vil norsk havvindenergi bidra stabiliserende på tilgjengelig kraft og strømpriser; når det er lite vind i sør, vil det typisk blåse friskt lengre nord - og motsatt, skriver Nielsen ien av sine avisartikler.

Hva er miljøproblemene knytta til havvind?

Vi vet foreløpig alt for lite om miljøproblemene knytta til havvind. Konflikten mellom fugler og vindmøller er kjent. Det er lite som tyder på at kollisjoner mellom fugler og rotorblader har noen betydning for fuglebestander. På land er det selvsagt problematisk å legge vindmøller i et område der fugler hekker. De store vindmøllene som nå planlegges til havs, er så høye at fuglearter som er på leiting etter næring, flyr under rotorene. Det trengs mer kunnskap om fugletrekk, men mye tyder på at de bøyer unna for vindmølleparker. Det kan bety at fugletrekkene blir lengre. Et annet problem er fugler som flyr mot lys – et problem som har vært kjent så lenge vi har hatt fyr og fyrlykter langs kysten.

Vi vet heller ikke nok om virkningen på fisk. Den kan vise seg å være positiv i form av at havvindparker vil frede fisken fra trålfiske, samt at vindmøllene kan virke som kunstige rev som gir gode oppvekstvilkår for fisk.

Nielsen påpeker at vi trenger lange tidsserier for miljødata. Derfor må miljøkartlegginga starte så snart som mulig. Både hensynet til lengden på tidsseriene og kvaliteten, taler for at staten tar et større ansvar, sier han.

Motstand mot vindmøller – men ikke til havs

En undersøkelse Norsk medborgerpanel har gjort om nordmenns holdninger til vindkraft, viser at befolkningen er delt på midten når det gjelder vindkraft på land. Men når man blir spurt om vindkraft til havs sier 8 av 10 nordmenn at det bør satses på utbygging til havs.