Jeg vet, jeg vet, jeg vet! Dette er yester-years teknologi, verken storslått eller magisk.

Men jeg får det ikke helt til likevel.

Jeg prøvde. Det skal være sagt. Jeg festet en liten brikke på nøkkelringen. Den skulle pipe eller ule eller synge når jeg trykket på en fjernkontroll i vinduskarmen. Jeg fikk det til et par ganger mens jeg sjekket om systemet virket. Kjempegøy var det. Barna likte ideen også. De heier på alt som kan senke mors stressnivå, dempe kjeftesmella og sørge for at husstandens medlemmer kommer seg på jobb og skole i tide.

Problem nummer én var at den gikk veldig fort tom for batteri. Problem nummer to var at sannsynligheten for at nøklene rotet seg bort innenfor radiusen av fjernkontrollen var lav. Jeg har nemlig skrudd opp en 100 % manuell knagg på innsiden av utgangsdøren. Der henger (stort sett) nøklene mens jeg er hjemme.

Det er når nøklene havner i ei jakkelomme, i ei veske, i døra på bilen til kjæresten min eller på telefonbordet hjemme hos mormor at jeg egentlig hadde hatt behov for hjelp. En sånn «Find my f**kings keys» på en måte.

LES OGSÅ: Jon Gunnar gir toppene råd: – Mange spår om framtiden, men ingen vet hva som egentlig skal skje

Jeg googler og finner ut at dette allerede finnes. Jeg leser meg opp på en tek-artikkel som har testet de ulike variantene. Det er visst så mange tilbydere at journalisten mener det faktisk kan være vanskelig å navigere i jungelen av digitale nøkkelbrikker. Dessuten må jeg ha en app på telefonen, slik at jeg kan se hvor nøkkelbrikken til enhver tid befinner seg. Det kan by på problemer. Veldig ofte vet jeg jo ikke hvor telefonen min er. Og da må jeg sjekke «Find my iphone» på en datamaskin før jeg finner «Find my f**kings keys» på telefonen.

6. mai er det klart for Teknologikonferansen i Tønsberg. Jeg gleder meg til å høre om traktorer som kjører av seg selv på jordene rundt ærverdige Jarlsberg Hovedgård. De gamle grevene hadde sperret opp øynene hadde de sett det dagens stamhusbesitter får til med teknologi. Matproduksjonen i verden revolusjoneres ved at smarte hjerner jobber på ting som er langt mer komplisert enn at jeg plystrer på nøklene mine.

LES OGSÅ: Hos Wedel Jarlsberg kjører traktorene på jordet selv: – De kjører bedre enn meg

På 80-tallet trodde jeg vi kom til å ha klær av sølv og metall i 2022, at fortauene rullet av seg selv, at biler kunne fly. Jeg hadde nok blitt overrasket hvis det fløy en bil forbi meg i dag. Men rullende fortau har vi allerede hatt i flere år på flyplasser rundt om i verden. Vi marineres i teknologiens muligheter. Senest nå da Russland gikk til krig mot Ukraina. På grensa mot Polen oppdaget Terje Christensen i Helpers.no at flyktninger var i livsfare selv etter at de hadde kommet i trygghet. Folk med slemme intensjoner forgrep seg på kvinner og barn på flukt, og det kunne være vanskelig å skille mellom virkelige hjelpere og folk som hadde reist ens ærend for å utnytte kaoset. Ved hjelp av forskerne ved Sintef, fikk Helpers.no en digital løsning for å registrere og verifisere både dem som vil hjelpe og dem som trenger hjelp. Fredag kommer de til Tønsberg for å fortelle om dette.

Det der slår en duppeditt på kjøkkenbenken hvilken som helst dag. Hatten av til deg som jobber med å gjøre verden til et bedre sted ved hjelp av en smart teknisk løsning.