Hele laget av kompetente og engasjerte medarbeidere er viktig for å tilby alle innbyggere best mulige tjenester. Det er KS’ utgangspunkt som kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Best mulige tjenester til innbyggerne. Det er det viktigste målet til den politiske og administrative ledelsen i kommunene – både som ansvarlige for tjenestene og som arbeidsgivere. Det krever vanskelige prioriteringer mellom viktige tjenester.

Utdanningsforbundets fylkesleder i Vestfold og Telemark, Solveig Hals, har et innlegg om KS’ debatthefte i Tønsbergs Blad 3. desember. Det er også et svar på mitt innlegg som ble publisert 18. november. Hals mener at innholdet i årets debatthefte På samme lag er «oppsiktsvekkende».

KS lager et debatthefte hvert år, som grunnlag for behandling av KS’ prioriteringer i tariffoppgjøret. Forhandlingsmandatet vedtas av KS’ politisk valgte hovedstyre, etter behandling hos folkevalgte i de enkelte kommunene og på fylkesmøter. Som kommunenes arbeidsgiverorganisasjon må KS balansere mange ulike ønsker fra 40 arbeidstakerorganisasjoner. Alle vil det beste for sin tjeneste og sine medlemmer. Vi må ta ansvaret for helheten. Tariff-forhandlinger handler kort sagt om å fordele en samlet ramme på ulike grupper, «kaka» må fordeles. Hvis noen får mer, må andre få mindre. Over tid må alle sikres en rimelig lønnsutvikling. KS har søkt og funnet løsninger sammen med partene i mange tidligere tariffoppgjør. Jeg håper vi klarer det også til våren.

I heftet presenterer vi de store demografiske endringene de kommende tiårene. Det blir veldig mange flere eldre, som vil trenge helse- og omsorgstjenester. Samtidig blir det færre barn fram til 2030, før antallet stabiliserer seg. Utdanningsforbudets fylkesleder poengterer at det er usikkerhet knyttet til Statistisk sentralbyrås befolkningsprognoser, og det er det selvsagt med alle prognoser. Men retningen på disse tunge trendene er klar. Forholdet mellom antall unge og eldre vil endre seg. Dette er en utvikling som ansvarlige kommuneledere må ta på alvor. Når sammensetningen av befolkningen endrer seg, fører det til endring i behov for tjenester, og dermed også endring i etterspørsel etter kompetanse og arbeidskraft.

Når KS legger vekt på at rekrutteringsutfordringene er størst i helse og omsorg, så betyr ikke det at vi ikke mener det er utfordrende å rekruttere lærere. Lærere er en stor og særdeles viktig yrkesgruppe i kommunene. Skolen utdanner barn og unge og legger grunnlaget for deres deltakelse i arbeidslivet.

Som Hals er inne på; skolen blir enda viktigere når det blir færre yrkesaktive per pensjonist, for å utdanne og etterutdanne kompetent arbeidskraft. Derfor er gode lærere på alle nivåer så viktig for kommunene og KS. Derfor samarbeider vi med staten og lærerorganisasjonene, ikke minst Utdanningsforbundet, om å rekruttere og beholde lærere til utdanningen og til skolen.

Fra 2022 vil de første grunnskolelærerne med 5-årig masterutdanning være ferdige. Det er en god nyhet for både lærerne og skolen. Det hever læreryrkets status og øker automatisk alle nye læreres lønnsnivå. De vil gå inn i stillingsgruppen med 5-årig utdanning, og få en begynnerlønn som i dag er 532.800.

Hals påpeker at rektorene i Utdanningsforbundets undersøkelse mener det er større utfordringer med å rekruttere lærere enn kommunedirektørene svarer i undersøkelsen Ipsos har gjort for KS. Forskjellen understreker mitt poeng: Ledere og medarbeidere i de enkelte sektorene argumenterer naturlig nok for mer ressurser til sin virksomhet, mens kommunedirektøren og folkevalgte må veie utfordringene mot hverandre og ta et helhetlig ansvar.

Så er KS og kommunene uenige med Utdanningsforbundet i en sak. Vi mener det må finnes mer enn én vei til å bli en god lærer. Vi forholder oss til opplæringslovens fornuftige krav om at lærere skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Bare rundt fire prosent av lærerne mangler godkjent kompetanse etter loven, ifølge Utdanningsdirektoratet.