Slik husker du bedre (yeah right!)

Noe må gjøres - og det fort - for hukommelsen er ikke min beste venn om dagen.

DEL

Skråblikk«Alle kan bli en tallekspert. Gjør tallene om til bilder, foreslår mannen som kan memorere en kortstokk på 43 sekunder.»

Dette leser jeg på nrk.no. De har skrevet en sak om en mann som heter Oddbjørn som er norgesmester i hukommelse. Han lever av å huske, står det.

Oddbjørn kan altså huske rekkefølgen i en hvilken som helst kortstokk bare han får 43 sekunder til hjelp. Han har også gode råd for alle oss som sliter med å huske koden på bankkortene:

«Hvis du vil huske nummeret på visakortet eller et organisasjonsnummer, kan du også finne en bokstav som ligner på hvert tall. Null ligner på o, 1 ligner på i osv. 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9 blir oitersclag. 5 ligner på en s. Hvis du har to femtall etter hverandre, blir det ss. Da kan du se for deg en ss-soldat», sier Oddbjørn.

Oitersclag og SS-soldat. Han mistet meg der. Jeg innrømmer det.

Men noe må gjøres, for hukommelsen er ikke min beste venn for tiden. Da jeg i dag satte fra meg bilen i Tønsberg (ja, bussuka er over), og så at skolesekken til minstemann lå i baksetet, kjente jeg at rullegardina gikk ned. Sekken burde vært på en skolebuss i Holmestrand. I samme by var forøvrig PCen min da jeg ankom jobb i går. Altså i Holmestrand. Det var bare å kjøre hjem igjen og hente den. Tur-retur-tur-retur Holmestrand - Tønsberg. Alt jeg sparte miljøet for i Bussuka før helgen har jeg snart kjørt inn igjen!

Forresten er det vel ikke så nytt det der med den svake eller totalt fraværende hukommelsen min. En gang bodde jeg i Oslo, men jobbet i Holmestrand. Jeg kjørte stort sett toget til jobben, men en gang i blant dro jeg i gang den lille, rustne Toyotaen min og kjørte køfritt ut av hovedstaden tidlig om morgenen. Denne spesielle dagen glemte jeg at jeg hadde tatt bilen, og raste ut av redaksjonslokalene akkurat i tide til å rekke toget hjem. Det tok et par dager før jeg igjen tenkte på bilen. Jeg kunne jeg ikke på noen som helst måte erindre hvor jeg hadde satt fra meg bilen. Ei heller når jeg hadde brukt den sist.

Jeg visste godt at den ikke var stjålet. Etter at jeg ukentlig (siden barndommen) hadde forlagt både lommebok og nøkler, var jeg vant til min egen utilstrekkelighet. 14 dager senere tok jeg toget til Tønsberg etter jobb. Ut gjennom vinduet så jeg bilen på en villparkering langs jernbanesporet. Et sted som sikkert virket lurt å parkere da jeg gjorde det, men samtidig - et sted som jeg aldri har satt fra meg bilen igjen.

Å glemme bilen på jobb har jeg bare gjort to ganger etter det. Den siste gangen gikk det galt. Ny jobb, nye muligheter. Og en helg alene i Drammen ble for sterkt selv for en rustholk kjøpt på Nykirke. Mandag morgen fant jeg tre av dørene slått inn, og bakruta knust i fillebiter. Posen med panteflasker og lydboken jeg (selvsagt) hadde glemt å levere på biblioteket, hadde tyvene tatt med seg.

Jeg håper de fikk glede av den. Jeg husker ikke hvilken bok det var. Men jeg husker at jeg måtte betale over 500 kroner i erstatning til biblioteket.

Det mattegreiene fra Oddbjørn faller ikke naturlig for meg. Men mens jeg skriver denne teksten, husker jeg plutselig at hjerneforsker Ole Petter Hjelle før jul lærte meg følgende: En liten gåtur i motbakker tre ganger i uka gjør susen for hukommelsen.

Flaks jeg ikke hadde glemt det.

Nå blir det tur!


HØR ALT DET SUPRE OLE PETTER HJELLE FORTELLER OM HUKOMMELSE OG LÆRING HER:


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags