Gå til sidens hovedinnhold

Historien vår skjer nå

Vi lever i dramatiske tider. Det er egentlig ikke noe nytt, for menneskets historie er dramatisk.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har blitt drevet fra den ene skansen til den andre. I vårt land har vi fått hvile vi så lenge at vi har nesten fritatt oss fra tanken om kollektive farer. Men i alle hundreår som er unnagjort, har overveldende tragedier preget folks liv. Sykdommer. Økonomiske depresjoner. Miljøkatastrofer. Og vi har selv drevet hverandre utfor klipper, gjennom forfølgelser og kriger.

Man kan lære noe av historiens havarier. Eller rettere sagt: Man bør absolutt ta lærdom av dem. Særlig i krisetider. Da er det viktig å være ekstra oppmerksomme. For i slike perioder har demokratiet en lei tendens til å havne på vektskålen, og har vist seg å være skjøre greier. Det er mange som måler krefter, og ikke alltid på fellesskapets vegne. Vi må være oppmerksomme på oss selv også. For hvordan møter vi dette, som enkeltpersoner? Bidrar vi til nyansering og åpne samtaler for å finne felles løsninger eller til en maktretorikk som plasserer mennesker og handlinger på utsiden og innsiden?

Det er ikke alle som har blitt eller blir gitt muligheten til å velge hvordan de skal møte verdens utfordringer. For av og til tegnes strekene absolutt, og noen får eller tar makten til å definere og spille andre sjakk matt. Og det gir oss enda en grunn til å være oppmerksomme nå. Og til å spørre oss selv: Hvordan møter jeg dramatiske tider? På hvilken side av streken er jeg plassert? Er jeg mitt eget ansvar bevisst?

Den 27. januar markerte vi i Vestfoldmuseene Den internasjonale Holocaustdagen. Denne datoen er hvert år viet minnet om ofrene for nazistenes masseutrydningspolitikk og markerer dagen hvor sovjetiske tropper frigjorde utrydningsleiren Auschwitz-Birkenau i 1945. I overkant av 1,1 millioner mennesker hadde mistet livet her. Langt fleste var jøder, men også andre grupper som roma, polakker, sovjetiske krigsfanger og homofile var ofre.

Minnemarkeringer er viktige. Vi trenger å feste oss til noe som har skjedd, til noen som har opplevd, til fortellinger om andres erfaringer. Vi trenger å ta det imot og gi det videre. Det gir oss ny kunnskap og ikke minst lærer vi noe om oss selv.

Holocaustdagen gir oss en anledning til å reflektere over at dette kunne skje. Hvorfor og hvordan noen planla det. Gjennomførte det. Hva som muliggjorde at noen med makt og ansvar og muligheten til å ta frie valg deltok. Dagen blir også en påminnelse om vår felles forpliktelse fremover til å bekjempe antisemittisme, rasisme og andre former for intoleranse som fører til undertrykkelse og vold mot grupper av mennesker.

Vestfoldmuseenes markering er en del av formidlingsopplegget «Det angår også deg» som handler om Holocaust i Vestfold: Om hva som skjedde i våre områder, om konsekvenser av nazistenes ugjerninger for samfunnet og for de menneskene som ble dratt inn i denne historiske malstrømmen. Med dette opplegget ønsker vi å bidra til stedbevissthet, historiebevissthet og løfte frem det ansvaret vi alle har som enkeltmennesker i arbeidet for en fredeligere og tryggere verden.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.