Gå til sidens hovedinnhold

Hjelp, jeg har blitt målstyrt

Etter noen år i teknologisk baklekse har jeg fått meg en ny og fancy mobil. Den har blant annet to Apper som teller antall steg jeg går i døgnet.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Appene er enige om at jeg skal ha som mål å gå 10 000 steg hver dag, eller 10k som det heter. Etter 10k følger et pling, grønt lys og et blått merke. Appen har symboler for antall steg, hvor mange kalorier jeg har forbrent, og utviklingen fra dag til dag og uke til uke. Fascinerende. Og lett å bli fanget av.

Like etter at jeg fikk mobilen var jeg på tur i fjellet. I fjellheimen var Appen strålende fornøyd. Enkelte dager passerte jeg 20k steg, og oppnådde et fint gult merke.

Etter at jeg kom tilbake til et roligere liv i lavlandet, ble det fort smått med både Appmerker og belønning. Nå er de avløst av sure meldinger som:

  • Total distanse i går var kortere enn dagen før.
  • du forbrente i snitt færre kalorier hver dag denne uka enn forrige.
  • Stå på, du har snart nådd halvparten av målet ditt.

Selv sent på kvelden, etter en spennende landskamp og lenge etter mørkets frambrudd, lyser oppfordringer på skjermen om å komme meg ut for å oppfylle målet mitt om 10k steg.

Hva er målstyring?

Problemet er at jeg aldri har hatt satt meg et mål om å gå 10 000 steg hver dag. Det er noe en eller annen idiot har satt opp for meg og tatt seg den frekke frihet å kalle for mitt mål. Det er dette som kalles målstyring. Noen andre setter opp mål for deg, men lurer deg til å tro at det er ditt eget.

Et kraftfullt element ved målstyring er den tilhørende ustoppelige og ubønnhørlige vurderingen som hører med. Den tar aldri slutt. Samme hvor mye du anstrenger deg en dag, så starter neste dag på null. Gjør du en ekstra god innsats en gang, øker krav og forventninger tilsvarende og med det faren for stress og nedtur.

Målstyring har også en innebygget tendens til å gripe stadig mer om seg. Her kan jeg nevne at den ene Appen som egentlig teller steg, også tilbyr seg å hjelpe meg med å sove bedre og forstå søvnmønstrene mine. Kom i gang, står det med fet skrift. Hittil har jeg heldigvis stått imot. Jeg vil ha natta og drømmene for meg selv.

Enhetene kan også lære meg mer om kondisjon og forstå pulsen min, selv om jeg har treningskamerater og fastlege til sånt.

Et finurlig trekk ved Appen er at den kan telle hvor mange trapper jeg går. Ei App-trapp må ha minst 16 trinn; noe problematisk for meg som kun har trapper med 15 trinn hjemme.

Her lot jeg meg fange de første ukene, slik at jeg i hver trapp tok et par steg tilbake midt i trappa før jeg gikk helt opp. Etter at naboen min en dag bemerket det urytmiske ganglaget mitt i trapp, begynte jeg imidlertid å tenke over hvorfor i huleste jeg skulle telle hvor mange trapper jeg gikk, og om den ukentlige statistikken over trapper gått kunne berike livet mitt. Jeg må jo uansett opp i 2. etasje der jeg bor. Så nå går jeg igjen trappa rett opp.

Politikere og byråkrater av ymse slag har lenge vært fascinert av målstyringen, og tildels drevet den til vanvidd. Alt som kan telles og måles, skal telles og måles, så ofte som mulig

Det er naturligvis moro å bestemme mål for andre, for i neste omgang sjekke og vurdere om målene er nådd. Målstyrerne spør seg nok jevnlig: Er det mulig å stramme til litt her? Bli mer effektiv for hvert år? Finnes det egentlig noen grenser for hvor langt man kan drive det? Vil ikke den gemene hop ellers sette seg på rumpa og henfalle til latskap om de ikke blir holdt i ørene?

Målstyring gir en berusende opplevelse av makt til å definere og kontrollere, med tilsvarende opplevelse av hjelpeløshet og avmakt hos de som blir målt og veid.

Å ta igjen styring over livet sitt.

Å fri seg fra målstyring kan først og fremst bety større muligheter til selv å velge hvilken retning livet ditt skal ta, og hvor du best kan sette inn innsatsen. Det er nok av utfordringer å ta tak i.

Jeg går mye på tur og liker å være i aktivitet, både for helsa sin del og fordi det kan være sosialt. Det er noe jeg selv velger, stort sett lystbetont og ikke nødvendig å måle. Jeg er også bevisst på daglige pauser fra mobilen. Når jeg trener for eksempel, går tur sammen med andre, eller er i mine egne tanker, er det tungvint og forstyrrende med denne dingsen som hopper rundt i lomma, ødelegger naturopplevelser og avbryter konsentrasjon og samtaler.

Til slutt er det greit å vite at det finnes mye i livet som ikke kan måles og vurderes. Kanskje det mest meningsfulle?

  • Det kan være et smil eller oppmuntrende ord i hverdagen til de du omgås og møter.
  • Evnen til å undre seg og stille spørsmål er utviklende og gratis.
  • Nysgjerrighet, spontanitet, empati, humor og entusiasme er gull verdt.
  • Lidenskap, mot, kreativitet og selvdisiplin lar seg ikke lett målstyre.
  • Selvfølelse, evnen til å se og glede seg over skjønnhet, musikk og mystikk gir meg mye glede.

Noen av oss blir aldri for voksne eller gamle til å leke og le.

Kunne det være noe for målstyrerne å ta tak i?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.