Den sentralafrikanske republikk (SAR) er et land på størrelse med Frankrike. Landet ligger sentralt i Afrika. Som resultat av langvarig borgerkrig er mange mennesker på flukt. Leger Uten Grenser har elleve prosjekter pågående i landet, men mange angrep rettet mot dem gjør det vanskelig å utføre riktig og god helsehjelp. Det gjør at en fjerdedel av landets innbyggere er tvunget på flukt. Hvordan kan en så stor krise være glemt?

Hva er historien til landet?

Den sentralafrikanske republikk (SAR) har vært et ustabilt land helt siden det ble frigjort fra Frankrikes kolonistyre i 1960. Frankrike hadde kontrollert SAR i over 70 år, det var mange år med undertrykkelse og utnytting av folket. Etter at SAR ble frigjort tok Jean-Bédal Bokassa ledelsen i 1965 og dette ble kalt Bokassa-regimet. I denne perioden var det en rekke statskupp og uroligheter. Kuppene ble ledet av militære ledere som hadde fått sin militære utdanning under det franske koloniregimet. Bokassa-regimet tok slutt i 1979.

Hvorfor er det uro i landet?

I 2003 tok tidligere forsvarsjef François Bozizé makten i SAR senere valgt til president. Etter valget i 2011 beskyldte befolkningen i SAR presidenten for å favorisere sin egen etniske gruppe. I tillegg ble han beskyldt for å ikke følge forpliktelsene i en fredsavtale, opprettet i 2007. I 2012 ble det dannet en gruppe kalt Séléka. Dette var en opprørsgruppe med medlemmer som gikk sammen for å få fram deres mening. Det tok ikke lang tid før Séléka hadde kontroll over områder i nord og i sentrum av landet. Etter hvert tok de også over hovedstaden, Bangui, og gjennomførte statskupp. Det vil si at gruppen tok over makten i staten og erstattet de øverste politiske lederne. Like etter utnevnte lederen, Michel Djotodia seg selv til president. Da ble det dannet en annen gruppe kalt «Anti-balaka» som gikk til angrep mot Séléka. Dette førte til borgerkrig i landet.

Humanitær katastrofe

Som en følge av vold, urolighet, plyndring og bortføring av pasienter er det ekstra vanskelig for Leger Uten Grenser å hjelpe mennesker på flukt i SAR. Gjennomsnittlig bli Leger Uten Grenser angrepet tre ganger i måneden i Den sentralafrikanske republikk. Dette gjør at Leger Uten Grenser må trekke seg tilbake og de som trenger hjelp ikke får det. I motsetning til dagliglivet deres har de dårligere tilgang på mat og drikke, hus å søke ly i og den lille helsetjenesten de har er kanskje mange kilometer unna. Som et resultat blir de lettere syke, og selv om det er krig, er det Malaria som dreper mest i SAR. Spesielt vanskelig er det å være gravid. Kvinner føder ofte hjemme uten kvalifisert helsehjelp. Noen velger å ta abort og får noen ukvalifiserte som hjelper dem eller så gjør de jobben selv. Ved å gjøre det risikerer man at barnet og kvinnen dør.

Vi vil at flere skal få vite om krisene som herjer i Den sentralafrikanske republikk. For å få stoppet dette en gang for alle trenger vi hjelp av hele verden. Et sted må vi begynne, hjelp oss å spre budskapet!
«Færre dør, når flere vet» - Leger Uten Grenser

Kilder:
https://www.fn.no/Konflikter/Den-sentralafrikanske-republikk
https://legerutengrenser.no/glemte-kriser/humanitaer-krise-den-sentralafrikanske-republikk.html