Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Jeg har gjort noen skikkelige bomkjøp! En gammel skjenk, med omfattende sviskader på topplaten. En Flora Danica tallerken fra Royal Copenhagen med en syltynn revne. Et vakkert maleri, som en kreativ sjel har kopiert fra et eldre originalt motiv. Jo takk, leksen med at «alt som glimrer ikke er brukt-gull» har jeg lært flere ganger enn jeg kan telle på fingrene mine!
Antikvitetseksperter i TV-programmer og vurderingsansatte i auksjonshusene fremstår som selvsikkerheten selv, når alt fra kunstverker til utstoppede fugler prissettes uten å nøle. Men denne viten oppnås ikke alene ved å lese bøker om gammelt porselen og designmøbler. Den erverves like mye gjennom mange års erfaring med håndtering av gjenstandene.
Og ikke minst, den verdifulle lærepengen vi alle får med oss fra såkalte bomkjøp.
Å kjøpe brukt interiør kan være en verdifull, billig og spennende løsning vi alle kan bruke til å skape et harmonisk og stemningsfullt hjem. Men, det er ikke gitt, at alt som kan kjøpes brukt, er en lur investering.
Pyntegjenstander, møbler og lamper taper fort verdi, hvis de har omfattende bruksspor og skader. Vi er også mange, som ikke kjøper interiør alene med tanke på en senere verdiøkning. Faller tingen i smak, er det bare å slå til. Bruksspor blir i denne sammenhengen mindre viktige.
Noe en dog bør styre helt unna, er kopimøbler. Uansett hvor billig prisen er. Et kopimøbel øker ikke i verdi. Fremstillingsprosessen og kvaliteten er i beste fall tvilsom. Og det vil sikkert overraske noen, at det er forbudt å videreselge engelske replikamøbler, kjøpt på nettbutikker som f.eks. VOGA. Et kopimøbel er i prinsippet noe en henger på – for alltid.
Gamle leker kan være et morsomt innslag i innredningen. Men, de er ikke nødvendigvis et bra bruktkupp til småbarn. Spesielt mykt plastleketøy og LEGO-klosser fra 1970- 80-tallet har vært i medienes søkelys, da undersøkelser har påvist for høyt innhold av tungmetaller. Mindre barn kan innta skadelige stoffer ved å putte denne type leker i munnen. Så la i stedet de gamle tre- og plastleker bli værende i vitrineskapet, da holder de også verdien.
Og ta gjerne de kritiske brillene på, når det bugner med billig strikkegarn og sytilbehør i bruktbutikken. I høst, lå en ny smokkereim-ring til salgs for bare to kroner. Fremdeles i originalemballasjen med logo fra en utenlandsk hobby- og garnbutikk. Stanken av bensin var umiskjennelig, da emballasjen ble åpnet, og sikkert årsaken til plastringen aldri var tatt i bruk. Ingen kvalitetsmerking var påført noen steder. Tilbehør som små barn risikerer å putte i munnen, skal være av bra kvalitet og godkjent. Hvis ikke, så la det ligge. Også om det er billig. Garnnøster med vond lukt, er ofte resultatet av innfarging med giftige kjemikalier, og kan gi utslett og kløe. Her er det lurt å sjekke merkelappen, lukt og kvalitet før kjøp, hvis planen er å bruke garnet på en ny genser til våren.
Men jeg lurer på, om noen av dere lesere har gjort et skikkelig bomkjøp? Har du prøvd å kjøpe varer av tvilsom eller dårlig kvalitet, og i så fall hvilke?