Var naziplanene bare en bløff?

Skissen fra Riksarkivet lagt oppå dagens kart over Borre. Vi ser området Mastebakke, og flere punkter stemmer overens på kartene.

Skissen fra Riksarkivet lagt oppå dagens kart over Borre. Vi ser området Mastebakke, og flere punkter stemmer overens på kartene. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

HORTEN: Var det planer om en gigantisk konsentrasjonsleir på Borre, eller er dokumentene en tysk krigsbløff?

DEL

Skulle tyske okkupasjonsmakter virkelig bygge en gigantisk konsentrasjonsleir på fredelige Borre, med krematorium og likhus? I så fall ville KZ-leiren vært å sammenlikne med beryktede leire i utlandet. Noe helt annet enn det vi ellers kjenner til av fangeleire i Norge under andre verdenskrig, skriver Gjengangeren.

Eller er dokumentene fra Riksarkivet eksempel på tysk krigsbløff for å villede norsk og alliert etterretning? Gjengangeren har snakket med flere etter oppslaget i går tirsdag. Saken engasjerer.

Området Mastebakke

Det var lokal slektsforsker Kjell Arne Brudvik som helt tilfeldig fant dokumentene i Riksarkivet, visstnok arkivert seint i 1940.

Her beskrives planer for en konsentrasjonsleir. «Konzentrationslager bei Borre- Norwegen» er tittelen.

Nå har Brudvik lagt kartskissen han fant oppå kart over dagens Borre. Da er det flere punkter som stemmer svært godt – Adalstjern, blant annet.

Dermed ser det ut til at kartskisser og skriftlig leirplan omhandler en leir på området Mastebakke. Det er det flere som mener å vite. Blant annet Jan Mikkelsen som kontaktet Gjengangeren etter å ha lest saken.

Plass til 10.000 fanger

Da avisa publiserte dokumentene, skrev de at leirplanene beskrev et anlegg med 200 fanger. Men historielagsmedlem og mangeårig tysklærer Audun Karlsen er ikke enig:

– Tallet må være 10.000, slik jeg leser leirplanen. «50 Stück Wohnbaracken für je 200 Häftlinge, 2-Stöcke» står det. Det må bety 50 brakker i to etasjer, hver med plass til 200 fanger. Altså 10.000 totalt.

Karlsen får full støtte fra fotoarkivar ved Slottsfjellsmuseet, Rune Sørlie. Han har forsket mye på russiske krigsfanger i Vestfold, også de to leirene i Horten på Vealøs og Møringa.

– Virker usannsynlig

Sørlie mener likevel at det virker svært lite trolig at Riksarkiv-dokumentene beskriver reelle tyske KZ-planer.

– Det virker usannsynlig at dette er planer for en konsentrasjonsleir som virkelig skulle bygges. Her er det flere ting som skurrer. Sammenliknet med det jeg ellers har sett av planskisser, er dette altfor enkelt utformet. Tyskerne var svært detaljorientert. Kartrosen på skissene er også helt malplassert. Dessuten dette at krematorium og likhus nevnes helt åpent. Min erfaring er at dette er fasiliteter som man ville ha forsøkt å skjule, eller beskrevet på en helt annen måte. Nei, det er noe rart her. Det virker ikke på meg som dette er planer med rot i virkeligheten.

Liksom-planer

Sørlie lanserer følgende teori om hva Riksarkiv-dokumentene i så fall kan være: Tyskerne laget rutinemessig liksom-planer som var ment å skulle plukkes opp av norsk og alliert etterretning.

Slike planer var rein bløff og krigslist. Ifølge Sørlie er det velkjent at man på denne måten testet motstandernes etterretningstjeneste; hvor effektiv den var, og så videre.

Det ble også laget planer som man ikke hadde noen intensjon om å realisere, bare for å skjule andre og mer alvorlig mente prosjekter.

– Jeg understreker at dette er slik jeg vurderer disse dokumentene, forteller Sørlie:

– Seriøse planer for et så digert anlegg som dette ville ha vakt berettiget oppsikt etter krigen. Jeg tror dette er en tysk «dummy». En liksom-plan.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags