Takket være tydelig ledelse av landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og regjeringssjef Jonas Gahr Støre (Ap) er det i mellomperioden gjennomført ekstraordinære forhandlinger som har resultert i 1,5 milliarder kroner ekstra til jordbruket.

Til tross for disse grepene viste budsjettnemndas tallgrunnlag nå i vår en betydelig inntektssvikt i forhold til forutsetningene som lå til grunn for Stortingets vedtak for fjorårets oppgjør. Partene er enige om at det er behov for 2,4 milliarder kroner i år for å kompensere for inntektssvikten sammenlignet med forutsetningene for Stortingets vedtak.

LES OGSÅ: Svenske matpriser eksploderer: – Stiger til norsk nivå

I årets avtale er det lagt til grunn at deler av pris- og kostnadskompensasjonen kan reverseres dersom kostnader og verdensmarkedspriser går tilbake til normale nivåer. Det vil blant annet gjelde midlertidig omlegging av markedsordningen for korn, økning i øvre prisgrense og enkelte målpriser.

Det er grunn til å understreke at denne midlertidigheten er til hensikt å sikre god balanse for norsk produsert korn og tilsvarende pris på kraftfor, noe enkelte andre partier på Stortinget tydeligvis har misforstått hensikten med.

Det handler om trygg mat produsert i levende distrikter.

LES OGSÅ: Fra denne datoen vil matprisene øke kraftig

Tydelig retning

Samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges befolkning mat produsert på norske ressurser, og slik bidra til arbeid, god ernæring og helse. Videre står det å lese i Hurdalsplattformen at økt verdiskaping, redusert klimaavtrykk, og økt lønnsomhet skal sikre landbruk og aktivt bruk av jordbruksareal over hele landet.

Dette er et tydelig budskap og retning som det ikke burde herske noen som helst tvil om.

Når så partene i årets jordbruksforhandlinger har funnet sammen og blitt enige om retningen i en særs krevende tid, er det grunn til å berømme Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å ha trua på et skifte i norsk landbrukspolitikk. Det burde alle politiske parti på Stortinget anerkjenne. Partene legger til grunn at årets jordbruksoppgjør er starten på å tette inntektsgapet. Regjeringen vil komme tilbake med en plan for hvordan dette skal skje etter at Grytten-utvalget har lagt fram sin rapport.

LES OGSÅ: Hans Jørgen og kollegene jubler: – Starten på en helt nødvendig snuoperasjon

Det er underlig at det ikke gis mer anerkjennelse til forhandlingsinstituttet og til de framforhandlede løsningene og retningene som avtalen gir. Det ligger så absolutt store oppgaver framfor partene, men den særdeles viktige jobben som så langt er gjort, viser en retning og et ønske om å sikre norsk, trygg mat til den norske befolkningen. En bedra lønnsomhet for bonden er et avgjørende middel i tillegg til et mål – et middel for å sikre nasjonen matberedskap, trygghet og stabilitet.

LES OGSÅ: Få pickupen ut av revers, Sp – vi vil bo og jobbe i Vestfold!

Ikke sløsing, Høyre

Det er derfor merkverdig når Høyre påstår at regjeringas pengebruk for å sikre norsk mat til Norges befolkning er beskrevet som å sløse. I Landbruk 24 uttaler finanspolitisk talsperson for Høyre at:

«Det er en forskjell på det du er nødt til å bruke penger på, og det Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er gøy å bruke penger på». Det er slettes ikke sløsing eller en gøy måte å bruke penger på.

Når Høyre kritiserer regjeringa for tilbudet til bøndene, må det tolkes som manglende forståelse for den kritiske situasjonen som norsk landbruk står i. Årets jordbruksoppgjør er et beredskapsoppgjør.

LES OGSÅ: Klart vi skal bo og jobbe i Vestfold

Pandemi og krig er kanskje noe av det mest ekstreme som vil utfordre et lands evne til å sikre egen befolkning nok og trygg mat.

Det er viktig å vise trygghet og tydelig handling rundt vår nasjonale matproduksjon, noe årets oppgjør bærer bud om. Egenproduksjon av mat gir samfunnstrygghet!