Jeg ble meget imponert over hvordan denne hunden (en tispe) har klart å oppdra sin eier såpass godt at hun tør la mennesket sitt «gå løs» i de travle bygatene våre.

Jeg må alltid ha bånd på mennesket mitt når vi går tur, enten i skogen eller i byen!

Jeg går alltid foran henne for å vise veien i skogen, da hun ellers roter seg bort i uvesentlige ting, som å snakke med andre mennesker eller hunder eller for å titte på trær, planter eller småkryp.

LES OGSÅ: Farvel, Tønsberg

I byen har jeg det samme problemet, men der er det for å hindre henne i å titte i vinduer o.l. Hun informerer meg alltid på forhånd hvor vi skal gå – og hvorfor, da det er min oppgave (med min gode hukommelse og fine instinkter) å velge den greieste veien. Dessverre har jeg, efter seks år, ennu ikke klart å få full kontroll over henne – og det ser ikke ut som det blir noen bedring med det første! (Jeg er selv tolv år, ca., og ble adoptert for seks år siden. Jeg har, m.a.o., en lang livserfaring.)

LES OGSÅ: Per Espen mener båndtvang på katter er en god idé: – Jeg vet jeg kaster ut en brannfakkel

Da jeg er en høflig hund, hilser jeg gjerne på mennesker som jeg kjenner eller som ønsker å snakke med meg, med mindre hun har sagt at vi har dårlig tid og skal rekke toget eller bussen. Selv er hun altså et rotehode som jeg hele tiden må holde på plass ved hjelp av båndet.

Som et lite pluss har jeg, ved hjelp av min gode nese, vist henne alle de gamle, vakre gatene i Tønsberg, Slottsfjellet og den vakre fredete Teieskogen!

Som sagt, hvordan har denne flotte tispen klart å oppdra sitt menneske til å gå uten bånd? Gratulerer!