Vi minnes og takker de som kjempet for rettigheter vi i dag regner som selvfølgeligheter. Vi har fortsatt en jobb å gjøre i vår vestlige moderne kultur, men oppfordrer særlig til solidaritet med jenter utenfor våre landegrenser som lever og lider uten våre selvfølgelige rettigheter.

To av de viktigste kvinnene fra 1800-tallet som er å takke er Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog. De var kompromissløse, kloke, djerve og samlende, og banet vei for rettigheter og posisjoner kvinner i Norge vant på 1900-tallet. Karen Platou, Høyre, ble vår første kvinnelige faste stortingsrepresentant 1922, i 1945 fikk vi landets første kvinnelige statsråd, Kirsten Hansteen fra Norges Kommunistiske Parti, og i 1981 fikk vi Norges første kvinnelige statsminister i Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet. Takk til pionérene som alle er gode forbilder på tvers av politisk partitilhørighet. Vi minner om alminnelig stemmerett for kvinner allerede fra 1913 og Likestillingsloven, som har vært i funksjon og formet vårt samfunn siden 1978.

LES OGSÅ: Stine-Marie og Elise vil ha deg med på kvinnedagen: – I år blir det litt anarki

Kvinnehelse og bistand

Kampen er ikke over. KrF Kvinner jobber blant annet for at kvinner kan delta aktivt i yrkesliv på familiens premisser. Vi vil beholde to kjønn med en større aksept for at det innenfor hvert av de to er et mangfold av opplevd kjønnsidentitet, det er god kvinnesak. Kvinnehelse må prioriteres i forskning og bevilgninger, slik at vi finner løsninger på spesifikke kvinneplager og har ressurser til å diagnostisere og behandle disse plagene. I tillegg må kvinners unike fysiologi ha større fokus i forskning, utredning og behandling, bl.a knyttet til hjertelidelser. Vi mener det fremdeles er urimelige ulikheter mellom kvinner og menns økonomiske situasjon i vår nasjon.

Likestilling fordrer oss også til å se utenfor våre landegrenser. Diskriminering av kvinner og jenter utgjør noen av de mest alvorlige bruddene på menneskerettigheter i store deler av verden og pandemien har forsterket disse vanskelighetene for millioner av mennesker. KrF Kvinner vil at en større andel av vårt statsbudsjett skal brukes på bistand, opp mot 2 prosent av bruttonasjonalinntekt, og at en større andel av bistanden brukes på skole og utdanning for jenter, og støtte til kvinnelig entreprenørskap i fattige land. Det styrker kvinners plass og gjør unge jenter mindre sårbare for skadelige praksiser som barneekteskap og sterke patriarkalske strukturer med høy sosial kontroll.