Gå til sidens hovedinnhold

Hva er egentlig greia med skam?

Jeg skammer meg. Jeg skammer meg for noe som skjedde for flere år siden.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor kan jeg ikke glemme det jeg skrev den gangen for fem år siden? Hvorfor dukker denne ene setningen opp i hodet mitt før jeg skal sove? Jeg kjenner at det prikker i hele kroppen, pulsen blir høyere og jeg vrir og vender meg i sengen for å glemme.

Var det egentlig så farlig det jeg skrev? Kanskje ikke? Faktisk så vet jeg ikke engang om mottakeren av den lille setningen noen gang leste det som sto. Men jeg skammer meg likevel. Faktisk så mye at følelsen blir fysisk. Det gjør vondt i brystet, jeg blir varm i ansiktet og svett i hendene.

I løpet av mitt snart 30 år gamle liv har jeg brukt mye tid på å kjenne på skamfølelsen. Jeg er en overtenker. Jeg kverner, mener og konkluderer mye om meg selv. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var friere. At jeg bare kunne gi litt mer faen. For hva er egentlig all denne skammen godt for? Hvorfor skal jeg skamme meg over å si det jeg mener? Hvorfor må jeg skamme meg når bikinisesongen kommer og magen fortsatt ikke er flat? Hvorfor må jeg skamme meg i årevis fordi jeg en gang gikk rundt med skjørtet pakket ned i strømpebuksa etter å ha vært på do?

Det gir ingen mening. Eller?

Jeg leste en artikkel hvor en forsker forklarte at skammen er til for hjelpe oss å regulere og tilpasse egen adferd. Skammen skal hjelpe oss å passe inn. Forskeren uttalte også at skam motiverer oss til å endre oss - og til å bli bedre.

Joda, jeg kjøper forklaringen, men jeg vet ikke om jeg liker den.

I det tilfellet hvor jeg skammet meg over noe jeg hadde skrevet i en melding, så var kanskje skammen legitim. Jeg har siden den gang lært at jeg må passe på hva jeg skriver – og hvem som ender opp som mottaker. Lesson learned.

Men jeg vet ikke om jeg vil fortsette å skamme meg over kroppen min. Den litt runde magen, som har bragt to nydelige barn til verden, er faktisk ganske normal. Og er det egentlig nødvendig at jeg bruker tid og energi på å skamme meg over å ha glemt å dra skjørtet opp av strømpebuksa i 2010? Tror ikke det.

Kjære skam, jeg vil så gjerne føle deg litt mindre. Du er velkommen tilbake når jeg virkelig har noe å skamme meg for. I mellomtiden vil jeg bare gi litt faen.

Les også

3 pengetips til en billigere ferie med mindre krangling (Tips 2 er min favoritt!)

Les også

Sort blondetruse på avveie

Les også

Du vil ikke tro hvordan den lettlurte kvinnen (snart 30) så ut etter å ha smurt seg med rynkekrem

Kommentarer til denne saken