Gå til sidens hovedinnhold

Hva er sammenhengen mellom «Fish & chips» og is fra Nøtterøy?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 1846 gikk det minst 12 norske skip med is bare til England. Blant disse var briggen «Marthe Andrea» fra Nøtterøy – den første isskuta vi kjenner fra Vestfold. Hva er egentlig sammenhengen mellom is fra Østlandet og britenes nasjonalrett «Fish & Chips»?

Fra luksusvare til massevare

Lenge før vår tidsregning ble is brukt til kjøling i høykulturene rundt Middelhavet, i Midtøsten og Asia. Vi kjenner også til ishus nord for Alpene fra slutten av middelalderen. Lenge ble isen mest brukt til fremstilling og oppbevaring av iskrem, andre desserter, kaker, kalde drikker og annen luksus for overklassene. Den første iskjelleren vi kjenner i Norge, er på herregården i Larvik i 1688.

Allerede i 1822 gikk flere skipslaster med is fra Norge, både til London og andre britiske havner. Noe av isen gikk til lakseeksportører i Skottland og Nord-England. Blant annet ble det hentet is fra Folgefonna. Senere ble iseksporten en særlig stor næring østafjells.

Før midten av 1800-tallet kjenner vi eksempler på at det ble skipet ut is fra Østlandet helt til Lisboa og havner i Middelhavet. Også norske fartøyer deltok i isfarten. Etter hvert som iseksporten vokste, ble den en stor inntektskilde særlig for østnorske redere.

Den virkelig store ekspansjonen i denne næringen kom likevel først fra 1850-årene. De viktigste eksportområdene var da kystbygdene i Kragerø, Brevik, Larvik, Drammen, Drøbak og Kristiania tolldistrikter. Det gikk noe norsk is også til mer eksotiske steder, men isskutene gikk først og fremst i fart over Nordsjøen og andre nære havområder.

Kald fisk tok toget

I toppåret 1898 ble det eksportert 554 000 registertonn (à 2, 83 kubikkmeter) med naturis fra Norge. Fra rundt 1860 var etterspørselen så stor at det mange steder ble anlagt dammer for å øke isflaten.

Handelen med fersk laks på is fra Skottland og Nord-England til London kan dokumenteres fra 1780-årene. Men fersk laks var et luksusprodukt for de få. Langt viktigere, både for Storbritannia og Norge, var den fiskehandelen som fulgte med utbyggingen av det omfattende britiske jernbanenettet i tiårene frem mot midten av 1800-tallet. Den banet veien for en viss norsk eksport av laks og iset makrell fra rundt 1860.

Men først og fremst la jernbanen til rette for å frakte store mengder billig fersk fisk fra fiskefeltene og de engelske fiskerihavnene til den sterkt voksende befolkningen i London og de mange nye industribyene.

Med dette oppstod den engelske nasjonalretten «fish and chips» - et enkelt og billig fiskemåltid for folk flesk.

Øl på langtur

I tiårene etter 1850 ble naturis på lignende vis tatt i bruk til transport og oppbevaring av melk, smør og andre meieriprodukter, frukt, grønnsaker og kjøtt, både i utlandet og her hjemme. Og undergjæret øl – bayer og pilsnerøl – kunne produseres i større deler av året og bli gjenstand for langdistransehandel.

Til og med fra Norge ble det fra 1860-årene eksportert bayerøl – helt til Australia og Sør-Amerika.

Kommentarer til denne saken