Debatten går om hvor Tønsbergs nye svømmehall bør ligge: Idretten ønsker seg messeområdet, 50 meters basseng, stupetårn og tribuner. Mange fra næringslivet ønsker seg et badeland på Kaldnes, med fasiliteter som trekker turister og omsetning til sentrum, og i et område der det kommer til å bo enda flere om noen år. Det tredje alternativet, ved siden av dagens svømmehall, har best tilgjengelighet, ikke minst for kollektivtrafikk. Her er vi også like ved Stensarmen, Findustomten og Scanropetomten, hvor det også blir flere boliger på lengre sikt.

Det er mye godt å si om alle tre løsninger. Det hadde vært flott å få store svømmemesterskap til byen, og bidra til at Stupeklubben Spinn fortsetter å være Tønsberg-idrettens største gullgrossist. Byen vår kunne også få en flott familieattraksjon på Kaldnes, med alt fra sklier til spa. I et område med mange firkantede kasser kunne dette også gitt et estetisk løft hvis man slapp løs en visjonær arkitekt.

Det er også gode grunner til at Tønsberg bør gjøre seg lekker for turister: Ikke bare gir det penger i kassen der og da, men en by du liker å besøke kan også være en by der du har lyst til å bo, jobbe og kanskje starte næringsvirksomhet.

Men hva med alle oss andre? Hva med oss som er mye i bassenget, men bare for å svømme frem og tilbake en times tid? Som sitter i badstuen ti minutter etterpå for å få igjen varmen før vi dusjer og forsvinner – uten å ha stupt fra femmer’n, uten å ha sklidd noe sted og med en hud som bare dufter av klor. Kort sagt – hva med oss som bare trenger en svømmehall?

Like viktig som hvor byens nye marine storstue skal ligge er spørsmålet om hva den skal være for oss som bor her. Og jeg savner ordet folkehelse i den debatten.

Svømmehallen er viktig for barn som skal lære å svømme. For revmatikere, for gamle, for overvektige, for oss som bare prøver å holde oss sånn noenlunde i form. Mange av oss kommer du aldri til å møte på noe treningssenter. Vi er ikke så glade i badeland heller, der ungene har det velfortjent gøy med å plaske rundt, men gjør det vanskelig for oss som bare vil svømme. Noen av oss synes nok også at 50 meters runder blir drøye.

Vi gjør ikke så mye av oss, for vi representerer hverken det spektakulære eller det kommersielle. Men vi er ganske mange og krever ganske lite. Og selv om vi ikke legger igjen så mange penger der og da, er det oss det blir dyrt for kommunen å ta vare på den dagen vi ikke lenger er spreke. Det bør også være en del av regnestykket.

Det ideelle er selvfølgelig løsninger som ivaretar alles interesser. Men for kommunen kan økonomien fremtvinge et valg mellom hvem som skal få ønskene sine oppfylt, hvis ikke de som har de dyreste ønskene også er villige til å være med og spleise.  Uansett – glem ikke oss som bare trenger 25 meter klorvann og stort sett holder kjeft.