Gå til sidens hovedinnhold

Hva skal jeg velge etter 10. klasse?

1. mars er frist for å søke videregående skole

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva skal jeg velge etter 10. klasse? Dette spørsmålet er det mange ungdommer som stiller seg akkurat nå. Tre utdanningsprogram kan de ønske seg, de fleste kommer inn på førsteønsket sitt. 1. februar og 1. mars trykker de på send, og så er det bare å vente til svar i juli. De aller fleste fullfører og består og er klare for jobb eller mer utdanning etter tre eller fire år med videregående opplæring. Vi i NHO, Næringslivets hovedorganisasjon håper voksne vil ta seg tid til å snakke ordentlig med årets 10. klassinger om valg av videregående i de nærmeste ukene, og hverdagen kan være et godt kompass for valg av utdanning.

De helt vanlige jobbene vil bestå

Vi står opp i et hus. Det er bygget og det skal holdes ved like. Til det trengs ingeniører og arkitekter, elektrikere og tømrere, snekkere og rørleggere, murere, malere og andre fagfolk. Vi spiser mat som er dyrket av agronomer, foredlet av matindustrien, som fraktes og selges av en rekke bransjer og profesjoner. Hver dag er noen i barnehagen, på skolen eller på et sykehjem. Vi skal lære hele livet, mange har behov for omsorg og helsehjelp. Her jobber et mangfold av ansatte med kompetanse på alle nivåer. Bilen, sykkelen eller toget vi bruker til og fra jobb, veiene, kulturopplevelser om kvelden og TV-sendingene med nyheter og filmer. Lite av dette bli borte med det første. De helt vanlige jobbene vil bestå, men de er i utvikling. Det kommer nye verktøy, nye metoder, modeller og krav. Arbeids- og næringslivet er alltid i utvikling, og de ansatte gir og får livslang læring.

Videregående opplæring er bare begynnelsen

NHOs budskap er først og fremst å motivere de unge til å jobbe seriøst med skolen og læretiden. Hver time i døgnet som blir brukt til skole og studier, teller. Belønningen er et kompetansebevis, et vitnemål, fag- eller svennebrev. Medlemmene i NHO, den største arbeidsgiverforeningen i Norge, er ledere og eiere av bedrifter. De skaper arbeidsplasser for folk som har kompetanse, altså kunnskap, ferdigheter og holdninger som trengs for å være med på å skape og produsere de produktene eller tjenester bedriften tilbyr. Hvert år melder de inn til NHO hva de mangler av kompetanse. Informasjonen blir til NHOs kompetansebarometer. Det som særlig skiller seg ut, er realfag og teknologi, og det faktum at for få av norske ungdommer, velger yrkesfag. Det er like stort behov for dem, som de med høyere utdanning.

Yrkesfag eller studieforberedelser?

Det er mange ord som brukes om videregående opplæring. Voksne bruker fortsatt ord som «gymnaset» eller «allmenn» om de studieforberedende valgene med spesialisering innen realfag, samfunnsfag, litteratur eller språk. De fleste velger for øvrig et mer generelt studiekompetansegivende tilbud, gjerne med innslag av kunst, arkitektur og design, medier og kommunikasjon, idrett, musikk, dans eller drama. Og det er alltid stort behov for de som fullfører høyere utdanning. Vi håper flere kan gå i gang med forskning og utvikling og ta en doktorgrad, gjerne i samarbeid med våre medlemsbedrifter. Digitaliseringen og kravene om bærekraft og grønn omstilling, gjør at nye ansatte med rett kompetanse og høy motivasjon står høyt på mange arbeidsgiveres ønskeliste.

Spennende muligheter for fag- og yrkesopplæring

NHO mener at flere enn halvparten av elevene bør velge to år på skole og to år i lære. Det er helt opplagt en bedre start for mange av de som tenker på studieforberedende, men i utgangspunktet ikke er motivert for å ta bachelor eller master etterpå. I Vestfold og Telemark er det lett å få læreplass i bedrift, særlig for de som vet å orientere seg om hvor disse læreplassene er - før de søker Vg2. Mange bedriftsledere søker etter lærlinger som har gått bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi eller teknologi og industrifag. Det er også svært mange lærlinger som hvert år får lærekontrakt innen helse- og oppvekstfag og innen fag som frisør, salg, informasjonsteknologi, naturbruk og mat. Akkurat nå i koronatiden er det vanskelig for hoteller og restauranter, men matfagene har stort mangfold og har mange ulike lærebedrifter. Reiselivet i Norge er dessuten innen i en fantastisk omstilling og utvikling og mye vil skje innen årets 10. klassinger skal søke jobb.

God tid for å være elev, lærling og student

Ingen kan spå fremtiden, og vi vet nå mer enn på lenge at ting vi ikke trodde ville skje, skjer. Derfor er tiden vi lever i nå svært velegnet for det å ta utdanning. Vi ønsker alle voksne som skal snakke med ungdom nå, og siden hjelpe dem med utdanningen, lykke til. Nettsidene vilbli.no og utdanning.no – og ikke minst studier av beskrivelser av kompetansemål i læreplanene på sidene til utdanningsdirektoratet, er nyttige kilder. Til slutt kan vi også trygt anbefale nettsidene til NAV og NHO og organisasjoner i arbeidslivet.

Kommentarer til denne saken