Gå til sidens hovedinnhold

Hva skjer med Tønsberg sentrum?

Spiller det noen rolle for deg om det finnes butikker i sentrum?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ville du fortsatt brukt Tønsberg sentrum til å gjøre ærend, treffe venner og gjøre andre hyggelige gjøremål hvis sentrum var uten forretninger?

Handelen i bysentrum er en vesentlig del av byopplevelsen for de aller fleste. Handel er ikke bare en økonomisk aktivitet – det dreier seg minst like mye om vårt sosiale og kulturelle fellesskap. Et bysentrum uten butikker vil ha færre opplevelser, færre folk og være mindre attraktivt å bruke.

I tillegg spiller sentrum en viktig rolle i utviklingen av levende og bærekraftige byer. Mange kommuner bruker sentrumsutvikling som strategi for å tiltrekke seg innbyggere og bedrifter. Tilgangen til kompetent arbeidskraft en viktig faktor når bedrifter skal velge hvor de vil lokalisere seg. I konkurransen om personene som utgjør arbeidskraften, er by- og sentrumsutviklingen et virkemiddel, for livlige og attraktive sentrum bidrar til å gjøre byene mer interessante og attraktive å bo i.

Les også

Fukt i kjelleren ble et mareritt: Nå advarer Knut mot metoden «alle» bruker

Tønsberg har det som skal til!

Forskning viser at sentrumsbrukerne setter pris på kvaliteter som fine bygninger, stemning og atmosfære, trær, bilfrie gater og torg, mennesker og liv. Brukerne oppholder seg mest i bilfrie byrom med utadrettede aktiviteter på gateplan. Historiske bygninger og bymiljøer blir sett på som positivt. Tønsberg har mange av disse kvalitetene.

Sentrumsdød er en utfordring

Mange norske kommuner oppgir sentrumsdød som en av sine største utfordringer. Samtidig er det en naturlig utvikling at aktiviteten i sentrum endrer seg over tid, både i innhold og utrekning.

Bildeserie

Handelens dag i Tønsberg: – Nå er julegavene i boks

Bysentrum er en dynamisk størrelse. Butikker legges ned og nye startes. Men det vi ser nå er at endringene ser ut til å gå raskere enn før. En undersøkelse foretatt av Transportøkonomisk institutt for Kommunal og moderniseringsdepartementet i 2015 viste at sentrum taper markedsandeler til handleområder utenfor bysentrene, både innen detaljvarehandel totalt sett, og innen alle undergrupper. Situasjonen er neppe annerledes i 2020.

Dette ser vi også i Tønsberg: Det er på Teie, Jarlsberg, Olsrød, Tolvsrød og Eik at handelen øker. Mange av de tjenestene vi før måtte til sentrum for å få dekket blir nå tilbudt i lokalsentrene. Det kan være praktisk for mange av oss, men det får konsekvenser for hvordan sentrum vil utvikle seg i tiden fremover.

Vi har særlig sårbare bysentra

Fordi sentrum i mindre byer i utgangspunktet har både færre butikker og lavere omsetning enn større byer har, er handelen i mindre byer mer sårbar. Derfor kan vi raskere oppleve at sentrum i Tønsberg synker til under en kritisk grense for å fortsatt være et attraktivt handelsted.

Les også

Betaler tilbake krisestøtte etter rekordsommer: – Den beste vi har hatt noensinne

Da fylkeskommunen i 2017 gjorde en undersøkelse av bysentrene i Vestfold, sto 2,5 % av lokalene i Tønsberg tomme. I Holmestrand var andelen 10 %, i Horten 5 %, i Sandefjord 3 % og i Larvik 4 %. Dette virker ikke som store tall, men fordi dette dreier seg om små byer kan de store endringene vi ser både i teknologi og i forbrukeratferd fort slå bena under mange av virksomhetene i sentrum.

Hva skal de tradisjonelle butikkene erstattes med, når vi ikke lenger har behov for å dra til sentrum for å handle? Hva er sentrumsbutikkenes konkurransefortrinn i skvisen mellom lokalsentrene og Farmandstredet? Det er åpenbart at et bysentrum med tomme lokaler ikke tiltrekker seg nye kunder. Hvordan kan vi øke attraktiviteten og få til den variasjonen i tilbud og møteplasser som vi ønsker oss i sentrum?

Kommunens arealpolitikk vil avgjøre sentrums skjebne

Situasjonen er at vi risikerer å få et dødt sentrum, med bilbaserte butikker i sentrums randsone. Valgene kommunen gjør i arealpolitikken og sentrumsutviklingen fremover vil avgjøre hvor attraktivt og tilgjengelig sentrum blir.

Les også

Søknadene strømmet inn til Anette: – Jeg måtte ta vekk annonsen

Kommunen bør derfor styre den overordnede by- og sentrumsutviklingen i retninger som bidrar til å styrke sentrum. Langsiktig engasjement fra planleggere og politikere, i samarbeid med andre viktige sentrumsaktører, er avgjørende for at Tønsberg skal lykkes med sin sentrumsutvikling. Arkitektforeningene i Vestfold skal drøfte dette, og mange andre spørsmål knyttet til byutvikling på et åpent møte 23. april. Kom og delta i debatten!

Kommentarer til denne saken