Det er forståelig, boplikt har vært som en lettantennelig kruttønne helt siden jeg flyttet til øya, en tønne full av antakelser, magefølelse, tårer, nostalgi og politisk stigmatisering ( «motstandere av boplikt er griske»).

Det kan virke som om boplikten har oppstått som et mål i seg selv, ikke et middel til å skape et bedre samfunn – hva nå det måtte være. På sitt verste fremstår «det gode samfunn» som et samfunn med boplikt, og boplikten som et synonym for et sted der det er godt å bo – altså det som kalles en tautologi, en sirkeldefinisjon. Den omtalte rapporten kan være et middel til å komme oss ut av sirkelen og ta utgangspunkt i hva vi vil med vårt lokalsamfunn, under hensyn til hvilke virkemidler som står til vår disposisjon, for å påvirke dannelsen av et slikt samfunn.

LES OGSÅ: Plikt eller lyst til å bo?

Det er ikke riktig, slik det ble fremført i kommunestyret, at rapporten ikke har relevans for Tjøme, Brøtsø og Hvasser. Tvert imot brukes erfaringene fra «gamle» Tjøme, der det i dag er boplikt, som bakgrunn for ikke å anbefale boplikt på Nøtterøy. Denne bakgrunnen dreier seg blant annet om kommuneøkonomi, men først og fremst om at framskrivninger viser at i et samlet Færder, med dagens bopliktstruktur, vil all befolkningsvekst finne sted for aldersgruppen 65+.

Innen 2050 vil denne andelen av befolkningen øke med 50 prosent (enda verre lengst sør i kommunen)! Det kommer til å få stor betydning for kommuneøkonomien, og dette må møtes på en eller annen måte, selv om det skulle innebære å ta noen hellige kyr til slakteren.

LES OGSÅ: Liten effekt av boplikt på Nøtterøy – venstresiden nekter å gi opp kampen: – Vi vil ha levende samfunn

Kan ikke skru klokken tilbake

Mange ønsker seg tilbake til et samfunn slik det en gang var, et samfunn som i sin idealtilstand var preget av lokal kolonialhandlere som veide opp mel med øsekar, der legen kom på døra når onga var syke, der folk rodde til kirka på søndagen, alle syltet, saftet og tok vare på nedfallsfrukt mens de hørte på enkanalradioen og drømte om sorthvitt-TV.

Utviklingen til dagens samfunn har foregått (til det verre, vil noen si) stort sett helt uten vedtak hverken på Stortinget eller kommunestyre, til tross for at mange skulle ønske de kunne. Fargefjernsynet ble for eksempel offisielt vedtatt i Norge etter mange år under en debatt der Einar Førde (AP) parodierte motstanderne, KrF, med de legendariske ordene «Me veit at Synda er komen til Jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.»

LES OGSÅ: Thor kjøpte skjærgårdsperle for 18,7 millioner: – Jeg slapp billigere unna enn det jeg trodde

Det hjelper hverken med sang, tårer, eller ønske om evig, lave huspriser fra lokale talerstoler. De som vil at alt skal være som før (eller bli som det er) oppnår i realiteten ikke noe annet enn å miste den kontrollen med fremtiden som demokratiet har tildelt oss.

La oss ta politireformen som eksempel. Den økende gjengkriminaliteten, cyberforbrytelser overgrep mot barn (især i de store bykommunene) avtar ikke i styrke dersom vi bruker milliarder på å omfordele og opprette lensmannskontorer i perifere strøk. Den forrige regjeringens politikk gikk ut på å se (de internasjonalt betingede) utfordringene i kvitauget og bygge opp mer kapasitet i befolkningstette strøk. Det motsatte av dette er illusjonspolitikk eller ren nostalgi og før eller siden blir man avslørt – bare for å ha nevnt det.

LES OGSÅ: Kan ikke svare om omgjøring til fritidsbolig var riktig: – Jeg «tør» ikke svare sikkert

Tvinger seg frem

Dette er relevant for bostedspolitikken i gamlekommunen. Med mindre vi vedtar at øyene, Tjøme, Brøtsø og Hvasser er fulle, intet mer skal bygges, befolkningen holdes konstant (og det er selvsagt mulig – riktignok i en samfunnsmodell som jeg mildest talt ikke liker) vil en befolkningsøkning tvinge seg frem som en overrislingseffekt av senket livskvalitet innerst i Oslofjorden.

Den etableringen vil enten komme spredt ut over øyene, i god kjøreavstand til sentrum, med behov for skoleskyss, lang vei til lege eller fritidsaktiviteter – eller alternativt: i sentrumsnære områder. Det første alternativet kan både bli stygt, kostbart for kommunen (ref. skoleskyss, trafikkfarlig,) og dårlig for miljø/klima, siden det blant annet fører til mer bilkjøring.

LES OGSÅ: Her vil velforeningen innføre boplikt: – Det gjør vondt hver gang en bolig går til hytte

Det beste for Tjømes befolkning må være gode tjenester, nærhet til skole og helsevesen, gode kulturtilbud og med en jevn alders- og inntektssammensetting – i et mangfold av sosiale grupper – der ulike grupper i befolkningen inspireres og lærer av hverandre. Den nevnte rapporten har gikk meg mye å tenke på i så måte.