Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I årene 2021–2030 setter FN søkelys på bærekraftig forvaltning av verdens hav. Inspirert av FNs bærekraftsmål nummer 14 om livet i havet vil Hvalfangstmuseet bruke blåhvalens historie for å fortelle om betydningen av bærekraftig ressursforvaltning.
Hvalfangstmuseet vil være en arena som formidler både hvalfangsthistorie og dagsaktuelle miljøspørsmål. Museets eldste del fra 1917 er unik med den over hundre år gamle blåhvalmodellen i taket som et velkjent symbol. Vi vil gjøre den gamle museumssalen til ramme rundt en ny fortelling om truslene mot livet i verdenshavene med blåhvalen som eksempel.
LES OGSÅ: Nå får Tønsberg et nytt, stort landemerke – og du kan være med å bestemme hvordan det skal se ut
Hvalfangstmuseet vil formidle oppdatert kunnskap om hvalfangst, bærekraft og ressursutnyttelse. Spesiallaget lyd, bilder og film vil være nye virkemidler i den moderniserte utstillingssalen. Det er også planlagt å gjennomføre enkelte restaureringstiltak for å gjenskape noe av den gamle utstillingssalens opprinnelige uttrykk. Dette vil kunne være å løfte fram det originale skipsgulvet i tre og andre dekorative detaljer.
I kjelleren planlegges en ombygging og oppgradering av utstillingsarealene. Skjelettet av finnhvalen som ble skutt i Skagerrak i 1918 vil skape ramme rundt nye utstillinger om miljøutfordringer i vårt maritime nærmiljø.
LES OGSÅ: Mannen som lærte Jahre å gjemme penger
Med barn, unge og framtiden i fokus
Barn og unge er vår viktigste målgruppe. Vi har som ambisjon å utvikle museet som byens viktigste arena for formidling om miljø og bærekraft til denne gruppen. Vi ønsker at museumsbesøket skal gi publikum økt kunnskap og bevissthet om betydningen av bærekraftig forvaltning av naturressurser for å unngå at historien gjentar seg.
Historien om blåhvalens skjebne er ikke enestående. Det finnes mange eksempler på mangelfull forvaltning av marine ressurser. Store fiskerier som man antok var en utømmelig ressurs har brutt sammen. Dyrearter har blitt utryddet for alltid. Det har vært en påfallende mangel på bærekraftig beskatning.
Blåhvalen ble heldigvis ikke utryddet. Vestfoldingene ble ikke medansvarlige i å utrydde jordens største pattedyr, men det skyldtes kanskje bare tilfeldigheter? I dag vet vi at antallet blåhval i verdenshavene er sakte økende. Slik kan blåhvalens historie være et eksempel på hvor viktig det er å forvalte naturen bærekraftig, slik at den ikke kommer i ubalanse. Mange eksempler viser at naturen reparerer seg selv så lenge den får være i fred for menneskelig aktivitet.
LES OGSÅ: Et Tønsberg på den andre siden av kloden
Museenes samfunnsoppdrag
Museene har et sosialt ansvar som aktive samfunnsinstitusjoner. Hvalfangstmuseets søkelys på blåhvalens historie sammenfaller med FNs pågående satsing på havforskning og bærekraftsmål. Det er museets oppgave å belyse aktuelle og relevante tema og inkludere disse i vårt tilbud til publikum. Dialog og refleksjon, kunnskap og bevissthet, øker troen på at det nytter å gjøre noe.
LES OGSÅ: Nå blir Svend Foyns fødehjem pakket inn: – Jobben kan ta flere år
Miljøkrisen er på Hvalfangstmuseets agenda, og historien om hvordan blåhvalen nesten ble utryddet er som skapt til å belyse dette. Fornyelsen av museets eldste del vil skape en unik ramme for å formidle en viktig side av Vestfoldsamfunnets industrielle historie gjennom 100 år.