Gå til sidens hovedinnhold

Hvem eier Gråtass?

Vi har vel alle sett merkebriller til meget lav pris og forstår at det nok er en ulovlig kopi – noen andre har designet, utviklet òg investert i produktet og således eier det. Slik er det også med Den lille traktoren Gråtass. 

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gråtass er velkjent for mange; både som en gammel traktor fra 50-tallet, og fra slutten av 90-tallet som en barnefigur og god venn for barn. I 1998 lanserte Fantasi-Fabrikken Den lille traktoren Gråtass på NRKbarnetv. En ny karakter var «født» ved at en gammel gråtass-traktor fikk øyne, ble levendegjort og fikk sitt eget univers. Og i over 20 år har Den lille traktoren Gråtass fortalt historier via både tv, filmer, bøker og teater.

Men hvem er det så som eier den? For å svare på det må vi se på de ulike rettighetene som ligger i det å skape noe. Traktoren TE20 – som på folkemunnet fikk kallenavnet gråtass i Norge, grålle i Sverige og little grey fergie i England – ble skapt av Harry Ferguson – senere selskapet Massey Fergusson – som i dag eies av et stort amerikansk konsern; AGCO. Da vi startet vårt arbeid med barnefiguren basert på denne traktormodellen, måtte vi derfor ha tillatelse fra AGCO som i 1998 ga oss enerett til å skape og utvikle en barnekarakter med øyne basert på deres traktor TE20 (gråtassen). Rettighetene gjaldt i hele verden uten tidsbegrensning. Og i alle disse årene har vi investert mange millioner kroner og masse tid på vårt arbeid; både på å utvikle historier, flere karakterer, produsert filmer og tv-episoder, men også i møter og avtaler med samarbeidspartnere. I dag arbeider vi også mye med internasjonale medieaktører.

Les også

I sommer blir denne traktoren å se her: – Vi har lyst til å teste hvor langt vi kan gå

Når noen har en idé, og det materialiserer seg i en eller annen form, oppstår immaterielle rettigheter. Den som skaper, får retten til å utvikle dette og tjene penger på det. Dette er samfunnets måte å anerkjenne en innsats som reguleres i ulike former for rett til beskyttelse. Det finnes også regler om god forretningsskikk; som forbyr snylting på andres innsats; såkalt renommé-snylting (reputation parasitism), som er et juridisk uttrykk for når noen bruker et annet merkes gode rykte for å markedsføre sitt eget produkt. Alt dette reguleres av ulike lovverk, men de bygger på samme grunntanke: den som har skapt noe ved egen innsats sitter med en enerett til utnyttelse. Man kan nyte vern etter mer enn én lov, men det er ikke hensiktsmessig å gå inn på detaljer her, jeg viser til en liten hendig bok: «Immaterialrett i et nøtteskall», Gyldendal for dem som er interessert.

Les også

Fantasi-fabrikken truer Buggegården med advokat: – Vi har enerett i verden, uten tidsbegrensning

Det er mange som ønsker å benytte andres innsats til egen vinning. Lovlig eller ulovlig; med eller uten tillatelse. Vi har vel alle sett merkebriller til meget lav pris og forstår at det nok er en ulovlig kopi – noen andre har designet, utviklet òg investert i produktet og således eier det. Slik er det også med Den lille traktoren Gråtass.

Fantasi-Fabrikken har opphavsrett til figurene og historiene, men traktormodellen – med øyne – er også beskyttet av Agcos rettigheter via avtalen fra 1998. Således er Den lille traktoren Gråtass gjenstand for både opphavsrett, designrett og markedsrett og er i dag et kjent barnebrand i Norge.

Disse rettighetene er viktig for oss; de gir oss trygghet, men de gir også alle våre samarbeidspartnere trygghet når de inngår avtaler med oss. Gråtassland i Kongeparken er det eneste stedet i Norge hvor Gråtass bor. Derfor vil ikke publikum kunne oppleve ham andre steder. Den tryggheten har Kongeparken betalt for via en lisensavtale med oss. Vi er derfor juridisk forpliktet til å følge med på hva og hvem som eventuelt bryter grensen og misbruker vårt arbeid. Men vi har også en forpliktelse overfor vårt publikum – barn òg foreldre; de skal være sikre på at de får det de forventer når de ser eller opplever Gråtass; enten på en scene, på en gård eller som en leke. En lisensavtale med Fantasi-Fabrikken definerer i detalj hvordan en lisens skal benyttes, og dersom man ikke har denne lisensen, misbrukes retten til utnyttelse, og publikum er ikke sikret et forventet innhold – og vi som rettighetshavere taper penger, men kanskje også vel så viktig – troverdighet.

Les også

Nabo reddet forestillingen – nå håper Hanneli stridsøksa kan begraves: – La oss ikke krangle mer om traktorer

Overstående forklarer at vi måtte gripe inn vedrørende Buggegårdens sommeraktiviteter i år. Vi ønsker ikke å ri kjepphester eller «true med advokat» – vi må rett og slett beskytte vårt brand òg våre forpliktelser. Men etter en telefonsamtale til Buggegården ble ikke saken løst; de respekterte ikke våre rettigheter, og uttalte at de ønsket å se «hvor langt de kunne gå». Derfor måtte vi kontakte vår advokat som har immaterielle rettigheter som sitt hovedfelt. Etter min mening har ikke Buggegården behov for å benytte andres arbeid for selv å vokse; de har hatt et godt tilbud til publikum i mange år – uten å sette øyne på sin gråtasstraktor.

Kommentarer til denne saken