Gå til sidens hovedinnhold

Hvem tjener staten?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har fulgt norsk politikk i mange år, og de siste årene så ender jeg opp med å stille meg selv følgende spørsmål, oftere og oftere; Er det vi som innbyggere som tjener staten? Eller er det staten som tjener sine innbyggere? Dette spørsmålet utfordrer jeg deg til å stille deg selv! Vi liker kanskje å tro at staten tjener sine innbyggere, det er vel egentlig det som var den opprinnelige tanken. Men jeg synes nå, at dette er i ferd med å snu.

Det offentlige påtar seg stadig flere oppgaver, samarbeidsavtaler, bistand og pengegaver. Det innføres stadig flere og flere restriksjoner, forskrifter, påbud og forbud. Det innføres stadig nye avgifter og beskatninger. Og det virker som om folket sitter stille og akseptere dette overformynderiet. Vi er pliktoppfyllende og finner oss i alt dette. Men hva gjør det egentlig med oss? Vi liker å tro at vi er frie mennesker, er vi det?

Jeg hører politikere fra venstresiden si at vi må slutte med skattelette til de rike, de MÅ betale mye mer. Vi må øke skatte og avgiftsnivået.

Dette gjelder innbyggere og bedrifter, større bedrifter har ofte mange ansatte. Stiller vi oss noen gang spørsmålet om hvorfor bedrifter må betale arbeidsgiveravgift på opp til 14.1%? De skaper arbeidsplasser og pr. ansatt så følger det da altså en avgift. Kjøp og salg av varer mellom bedrifter er avgiftsbelagt og du som forbruker betaler 25% hver gang du kjøper et produkt, matvarer har en noe lavere sats selvfølgelig, men tobakk, alkohol har egen satser.

Det er avgifter på kjøp av bil, campingvogner, bobiler, motorsykler med mer. Det er avgifter på elektrisk kraft, altså strømmen du bruker. Det er avgift på veien du bruker og avgifter på mineralske produkter som bensin, naturgass med flere. Det er avgift på produksjonen av fisk, sukker, alkoholfrie varer og drikkevare emballasje. Det er dokumentavgifter for salg og kjøp av hus. Det er mange flere områder staten tar inn avgifter på, men dere skjønner hvor jeg vil. I tillegg til dette så har vi inntektskatt, skatt på kapitalbeholdning, skatt på aksjeinntekt, skatt på pensjonsinntekt, eiendomsskatt og mye mer. Alt dette omtales som indirekte og direkte inntekter til staten.

Ja, selvfølgelig skal vi betale skatt, vi ønsker oss gode velferdsordninger som skole, helse, omsorg og trygghet. Men er vi kritisk nok til bruken av pengene og hvordan det stadig utvider seg til å bli flere og flere oppgaver det offentlige utfører, samtidig som at behovet for økte inntekter stiger? Hva med alle milliardene vi sender ut av landet til ulike formål? Det er dine og mine penger.

Har du oversikt over hva du kan og ikke kan gjøre? Det tviler jeg på, det er mange forbud, påbud, restriksjoner, krav, forskrifter, regler og lover. Dette er store og små ting som innskrenker din og min frihet i større og større grad. Noen tenker at det er greit at staten passer på, men blir vi litt ukritiske og uforsiktige i tankesettet?

Jeg mener nå at det er staten som skal tjene folket og ikke motsatt. Jeg ønsker størst mulig frihet i hverdagen, ansvaret for meg er meg, ansvaret for dine barn er du og vi har alle ansvaret for våre eldre. Derfor skal vi be staten om å prioritere deretter, forvalte pengene våre godt, sørge for å ikke ta på seg unødvendige oppgaver som fører til behov for økte inntekter. Vi ønsker vel i stor grad å bestemme selv hva lønnen vår skal gå til?

Kommentarer til denne saken