Gå til sidens hovedinnhold

Hvem vet best?

Artikkelen er over 1 år gammel

I Tønsbergs Blad 29. januar kan en lese at Mathias W. Picker, student innen digital forretningsutvikling ved NTNU, har sterke meninger om klodens klima, hvem som ytrer seg om det og hvor feil de kan ta.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De omtalte forskerne er alle meriterte og er av den grunn verd å lytte til, ikke minst når grunnforskningen «taler Roma midt imot». Spørsmålet er ikke om jeg vet bedre; heller at vi her har forskere som vet bedre, og som det bør lyttes til.

LES OGSÅ: Kom igjen, Arve. Du vet bedre.

Jeg har notert meg hans utsagn i kronikken:

"For å altså kunne fastslå hva klimaet på et eller flere geografiske områder er, må man observere endringer i været over en lengre periode. Det sier dermed seg selv at å teste hvordan luft med lavt og høyt CO2-nivå ble oppvarmet i løpet av en time ikke har noe med klima å gjøre. "

Her står Mathias selv overfor en betydelig utfordring med hensyn til å forstå grunnleggende trekk ved forskning. Dette gjelder alle de tre referansene han benytter i sin kronikk.

LES OGSÅ: Klimagassen CO2 er frikjent: Gir økt matproduksjon og lavere temperatur

For å kunne mene noe om gassers forhold til hverandre under varierende forhold der blant annet trykk, temperatur og fuktighet endrer seg, er det nødvendig å kunne styre komposisjonene. Det gjøres absolutt best under kontrollerte forhold, nettopp slik som forskningsrapporten omtaler. Da er det mulig å endre enkelte parametere mens andre holdes konstante. På den måten blir det da mulig å forstå de mer globale forholdene idet en kjenner til interaksjonene mellom komponentene i atmosfæren.

LES OGSÅ: Vitenskap og pseudovitenskap

Lite presis

Det er her snakk om å velge metode. Den metoden Mathias W. Picker beskriver er både tidkrevende, ressurskrevende og lite presis på grunn av ukontrollerbare variable forhold. NASA heller til den samme oppfatning ved å gjennomføre mengder av målinger ut i atmosfæren i håp om å kunne etablere modeller som beskriver sfæren vår. Her blir det da stadig behov justeringer på grunn av manglende innsikt.

LES OGSÅ: Trakassering av forskere

Det er verd å merke seg at den norske fysikeren Seim med sin laboratorieforskning har overprøvd NASAs teori om at CO2 akkumulerer varme i atmosfæren. Hans forskning avviser dette ved å påpeke at all stråling som CO2 absorberer, straks etter blir emittert, uten noen akkumulering av varme.

LES OGSÅ: Klima pseudovitenskap, publisert av amatører?

Jeg anbefaler at du leser kronikken i Tønsbergs Blad med tittelen: «Klima pseudovitenskap, publisert av amatører?» Der ytrer både Thorstein Seim og Dr. Borger Olsen seg, begge med livsløps erfaring både fra egen forskning med omtrent 100 kvalifiserte artikler, og deltagelse i internasjonale fora, samt engasjement som fagfeller i flere ti-talls tilfeller.

LES OGSÅ: Pseudovitenskap er juks


- Må erfares

Sveitseren Dr. Thomas Allmendinger har kommet til samme konklusjon som Seim med hensyn til hvordan kvanteteorien virker, i den forstand at en absorbsjon umiddelbart følges av en emittering, og at det derfor akkumuleres så lite varme i de gassene som er benyttet i forskningsøyemed at det ikke kan registreres med IR måleutstyr. Han hevder også at dette må erfares gjennom forsøk og forskning da teoretisk utlegging alene lett fører galt av sted slik man har sett til nå.

LES OGSÅ: Hvem jukser, Sevaldson?

Professor Jan-Erik Solheim konkluderer med at for en bestemt varmetilførsel synker temperaturen med økende mengde CO2, at tapet ved varmeledning er større enn tapet ved varmestråling og at et omtalt absorberende lag i atmosfæren ligger så høyt som 230 km og at tilbakestråling derfra til kloden er meningsløst. At Mathias W. Picker reduserer betydning av dette til en kjøkkenbenk, er verd en egen omtale.

LES OGSÅ: Derfor lar vi dem holde på

Drivhuseffekten, slik den er definert i norsk politikk, er da feil, ifølge Solheim, slik den er omtalt i Stortingsmelding om Norsk klimapolitikk (3). En alvorlig feil er at vanndamp ikke er nevnt blant de viktigste klimagassene. I jordas atmosfære absorberer den 16 ganger mer varmestråling enn CO2.. At varmen transporteres bort ved at luft beveger seg og at vann fordamper, fikk heller ikke Stortinget vite.

Kommentarer til denne saken