Gå til sidens hovedinnhold

Hvor ble det av printeren? (Det er her det geniale er i ferd med å ta helt av)

For noen år siden hadde de fleste en printer. Vi likte å skrive ut dokumentene våre og brukte permer med skilleark for å holde orden.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Noen bruke en liten formue på blekkpatroner for å skrive ut bilder og trykksaker hjemme og på kontoret. I dag er mange nærmest papirløse og stadig færre bruker analoge verktøy som hullemaskin, papirkutter, stiftemaskin og binders. Men trykksaker, ja det ønsker vi fortsatt. Kort, fotobøker, plakater, kopper og tekstiler bestilles enklere enn noen gang. Noen foretrekker dessuten fortsatt reklame på papir, for folk lar seg faktisk påvirke av det som havner i postkassen. Hvor trykkeriet er, og hvordan markedsføringen, produksjonen, faktureringen og leveringen foregår, det tenker imidlertid de færreste av oss over. Vi bare gleder oss over at nettsidene og kundeservicen stadig blir bedre og at produktene leveres raskt hjem eller til jobben.

Les også

I to uker har Sartaj (16) og Guttorm (14) fått prøve arbeidslivet: – Vi hadde 600 søkere

Samtidig er vi opptatt av bærekraft og ønsker kortreiste produkter, for verden trenger løsninger som lar oss få til mer - med mindre. Og det er her det geniale er i ferd med å ta helt av, det vokser det frem mange norske teknologibedrifter som samler selskaper for deling. Et norsk «trykk-tech-selskap» som heter Gelato gjør det nå mulig for små trykkerier verden rundt å overleve, fortsatt kunne ansette folk og produsere varer og tjenester lokalt. Og det som tilbys fra Norge er programvare, software. Det som heter API, applikasjoner som tilføyer funksjonalitet og tjenester til trykkeriets eksisterende programvare. Dette gir firmaet tilgang til kunder de ikke ellers ville nådd og maskiner de allerede har, kan lage produkter med nytt design og i formater de selv ikke hadde kunnskap om. Ordrebehandling med betalinger og fakturering blir gjort med nye, smarte løsninger. Valuta, toll, lokale skatter og avgifter blir ivaretatt fra Norge og avtaler blir gjort med lokale transportfirmaer som tar seg av forsendelsene. Transporttiden fra trykkeri til kunde blir slik kortere, karbonutslippene reduseres og trykkeriet bidrar til oppnåelse av FNs bærekraftmål om ansvarlig forbruk. Et must for å bli med i trykk-tech-nettverket er dessuten at alle samarbeidspartnere har systemer for resirkulering og gjenbruk.

Les også

Eiendomsmegleren tror Vestfold har hengt etter: – Området vårt fortjener prisøkningen

En av faktorene som gjør at det norske selskapet lykkes så godt, er bruken av digitale læringsplattformer. Via pedagogisk oppbygde nettsider lærer de ansatte i trykkeriene hvordan de kan ta i bruk tjenestene de skal dele. Ved hjelp av filmer, bilder, tekst og lyd på ulike språk kan det norske selskapet kommunisere med kunder i inn- og utland. Norsk læringsteknologi, eller «ed-tech» som det heter internasjonalt, skyter også fart. På samme måte som trykk-tech-nettverket, samler også disse selskapene seg for å dele. Mer enn 80 norske selskaper har nå godt over 300 millioner brukere i hele verden og gir mulighet for læring uavhengig av tid, sted, plattform og rom. Dette gjør at små, lokale selskaper kan leve videre og skape næring og arbeidsplasser der folk lever og bor. Dette er bærekraft i praksis. Det er med andre orde ingen grunn til å savne printer eller kopimaskin. Bestilling av trykksaker til jobb og hjem er enklere og gøyere enn du tror. God sommer!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.